Aix-en-Provence,  Frankrike,  St. Tropez

Dagens dobbel: Aix-en-Provence og St. Tropez


Kultur og jetset hånd i hånd

122 år før Kristi fødsel grunnla romerne byen Aqua Sextiae på grunn av de varme kildene de fant der. I dag renner vann og kultur i strie strømmer i byen, som mange kjenner som Aix-en-Provence. En times kjøring unna finner du St. Tropez, rivieraens jetsetby nummer én.

”Jeg kan ikke forestille meg et mer vidunderlig sted å være,” har maleren Paul Cezanne sagt. Han levde store deler av sitt liv her i Aix-en-Provence. Kanskje satt han akkurat her, på den to hundre år gamle fortauskafeen Les Deux Garcons og tok en pause fra malerterpentinen da han uttrykte sin begeistring for Aix.

Les Deus Garcons

Verdens vakreste hovedgate

Les Deus Garcons, Cezannes stamkafé, er mitt utgangspunkt for besøket i Aix. Jeg sitter på den franskeste av alle franske gatekafeer og gnir meg i øynene over førsteinntrykket av byens idylliske sentrum. Jeg ser en makeløs blanding av en boulevard, et 500 meter langstrakt torg med et gateløp midt i, omkranset av brede fortau og mektige platantrær som danner en grønn, skyggefull tunnel med bladverket.

Cours Mirabeau er kåret til ”verdens vakreste hovedgate”, og er selve hovedåren i byen som flommer over av vann. Her blandes sofistikert arkitektur med intenst folkeliv. I den ene enden av gaten ser jeg den enorme statuen reist av kong René, som på 1100-tallet valgte Aix som residensby etter at byen i århundrer hadde levd et liv litt i skyggen av Marseilles og Arles. I den andre enden skimtes Fontaine de la Rotonde, reist i 1860 på Place du General du Gaulle. Den digre fontenen med mengder av løver, svaner og delfiner spyr ut kaskader av vann døgnet rundt, og er et symbol på byens kulturelle raushet.

Historisk atmosfære

Byen med de tusen fontener er rett og slett en eneste lang hyllest til fransk kunst og arkitektur. Hvor enn jeg går finner jeg et lite torg eller et idyllisk smug med frukt- og grønnsaksboder, fortauskafeer, atelieer og sildrende fontener fra ulike historiske epoker.

Sildrende fontener fra ulike historiske epoker …

Mens den vakre hovedgaten er bygd etter klassiske prinsipper, som krever at den er like bred som høyden på de elegante bygningene på hver side, er intimiteten det første som slår meg på min vandring i den eldste delen av Aix. Jeg dumper ned på en smugkafé og nyter et glass pastis, slik de gamle mestere gjorde det. Byen er ideell for å dvele og observere, og det er mer enn nok å ta av. For eksempel de innøvde hilsevanene. De møtes, kysser tre obligatoriske kyss på kinnene – venstre, høyre, venstre – og nyter timene ved kafébordet for å se og bli sett. Jeg tar meg et par calissons, byens søteste kjennetegn, mandelkaker formet som spisse ovaler, mens jeg sitter der og mediterer.

Calissons – byens søteste kjennetegn

Arkitekturen avslører …

Byens sentrum er skapt for å flanere i, og jeg reiser meg og tar bena fatt. Både i det rolige, stilfulle Mazarinkvarteret på sørsiden av Cours Mirabeau og i Quartier Ancien – den eldste bydelen på den andre siden – er mye av arkitekturen fra 1500-tallet intakt. Da Provence ble fransk på 1400-tallet, ble de neste hundreårene en kulturell og kunstnerisk blomstringsperiode for den fornemme byen. Jeg ser velstanden fra denne perioden på balkongene med smijernsgitter, bygget over hovedinngangen. Men arkitektur kan også avsløre nedgang, og i Aix oppdager jeg de gjenmurte vinduene overalt når jeg ser godt etter. Innbyggerne betalte skatt etter antall vinduer på huset for noen hundre år siden, og når skattene ble for høye, ble murersleiven tatt i bruk for å senke skattene.

Cezannes vakre ateliér

Det sies at Aix er som skapt for kunst, og Paul Cezanne er altså maleren som byen har tatt til sitt kunstneriske bryst. Han pendlet mellom Aix og Paris store deler av sitt liv, og ble født i Rue de l’Opera i sentrum av Aix i 1839.

Messingskilt i brosteinsteppet geleider deg til Cezannes verden

”Når man er født her, er det ingen ting annet som betyr noe,” har han uttalt. Han har satt sine spor, hele byen er full av Cezanne. Små messingskilt med hans navn på er murt ned i brosteinsteppet for å geleide turister til alle de severdighetene som har med maleren å gjøre. De typisk franske kafeene Les Deux Garcons, Café Oriental og Café Clement i hovedgaten var møtesteder der Cezanne og hans gode venn, forfatter Emile Zola, møttes for å utveksle impulser og ideer på bohemers vis. Jeg prøver alle tre etter hvert, de ligger på rekke og rad, og etter et glass rosevin på den tredje er jeg i nærkontakt med kelner Claude, som har gjort den spennende historien om Cezanne til sitt glansnummer.

Kultur på vidt gap i Cezannes ateliér

Han kan fortelle at alle skolene som Cezanne gikk på er bevart, de ulike hjemmene han bodde i er blitt til museer, og atelieet hans i høydedraget ovenfor Aix er åpent for det kunstinteresserte publikum. Det står nøyaktig slik Cezanne forlot det etter sin aller siste arbeidsdag i oktober 1906, da han døde mens han holdt på med et av sine 87 bilder av Mont Sainte-Victoire, det karakteristiske fjellet like ved Aix. Denne kneisende fjellprofilen ble Cezanne aldri ferdig med, og det er kanskje ikke så merkelig, for fjellet har trollbundet nok av kunstnere med sine merkelige formasjoner og skiftende farger med solens gang. Når den strenge mistralvinden renset himmelen for cumulusskyer og inntok blå nyanser som bakteppe, fant Cezanne det lyset han hadde jaktet på hele sitt kunstnerliv.

Sitter og mediterer innerst i hagen til Cezanne …

Domkirken Saint-Sauveur

Men det er mye mer enn kunst som gjør Aix-en-Provence til en by verdt et besøk. Over hundre kulturfestivaler arrangeres her hvert år, og det aller største er musikk- og teaterfestivalen i juli. Tusenvis av musikkstudenter gjør i tillegg sitt til at kulturen er en integrert del av byens gatebilde. Når studielånet er brukt opp, er instrumentet studentens trøst, og det trøstes flittig på alle mulige steder i sentrum av Aix. På min vei i smugene treffer jeg på flere av dem, det er bare å velge mellom kammermusikk, operaer og moderne musikk. På butikkenes dører ser jeg plakater om chansonskvelder i små kafeer eller kirkekonserter i mylderet av sakrale lokaler.

Høyt under taket i Saint-Sauveur

     Jeg velger meg det største av dem. Domkirken Saint-Sauveur midt i Rue Gaston-de-Saporta er den mest kjente kirken. Når jeg trer inn i den enorme katedralen, som egentlig var en bitte liten romersk kirke for tusen år siden, føler jeg meg ydmyk og liten. Høyt der oppe under taket sitter organisten og gjør unna de siste prøvene foran kveldens konsert, og på den ene langsiden lyser hundrevis av telys mot meg i ulike farger. Jeg tenner den fargen som står for størrelsen av synd jeg vil kjøpe meg fri fra. Det var i 1170 at byens borgere bestemte at kirken var for liten etter korstogenes triumf, og fem hundre år senere sto den ferdig som en gedigen smeltedigel av alle mulige arkitektoniske retninger. I dag er Saint-Sauveur et arkitektonisk, kulturelt symbol på mye av det som skjer i byen og et ”must” for alle turister.

Myldrende marked i Aix

Aix-en-Provence er selve markedsbyen i Provence. Når jeg kommer inn på gamle Place des Preucheurs, ser jeg et kjempetorg stappfullt av boder som tilbyr områdets fantastiske råvarer. Det bugner av frukt og grønnsaker, og et eget blomstermarked er det også plass til.

Det bugner av frukt og grønnsaker på markedet

I tillegg ser jeg alle slags varer jeg ikke har bruk for, og for en bokelsker er markedet et paradis. Jeg står i et mylder av bønder og turister, studenter og gatemusikanter, tilbud og pruting. Foran det mektige Palais de Justice på markedsplassen synker jeg ned og nyter nok et glass rosévin og et yrende folkeliv på en skyggefull kafé med god utsikt til markedsteatrets ulike scener.

Beveger jeg meg nå til fots et par minutter, er jeg midt i et intimt, eksklusivt shoppingstrøk i Ancient Quartier med små smug og kule butikker i neonfri sone. Her finnes ingen shoppingsentre, jeg går fra den ene merkebutikken til den andre i de trivelige smugene, og blir imponert over butikkenes interiør når jeg går inn for å shoppe på fransk manér.

I Aix har jeg ikke noe valg, jeg må bruke bena. Enten jeg besøker atelieet til Cezanne, byens spesielle rådhus, Hotel de Ville, eller markedet ved Palais de Justice. Det er kroppsvennlige avstander til alle severdigheter, og jeg lander på idylliske Place Richelme i den eldste bydelen med kafeer spredt utover brosteinsteppet. Der setter jeg meg ned for å fordøye inntrykkene, og lar byens kulturelle strømmer få lov til å seile sin egen sjø.

Rosa vinkupp i Provence

Romerne brakte med seg kunsten å lage vin til Provence. Côtes de Provence står å lese på de fleste roséflaskene, og de serveres godt nedkjølte med en isbøtte til. De rosa vinene er kjennetegnet for vinbøndene, og jeg velger en vingård som er kjent for vin av høy kvalitet når jeg forlater Aix. På Chateau Barbeiranne ved den lille byen Pignans en halv time sør for Aix blir jeg tatt i mot som en greve, og geleides inn i produksjonslokaler og ned i kjelleren der de fineste vinene er lagret. Mine smaksløker tester lenge og vel hvilken vin jeg skal ta med, og får et foredrag av mannen bak flaskene. Provence og området rundt består av mange ulike vindistrikter. I nordvest har du hørt om Côtes du Rhone, og litt lenger sør ligger Chateauneuf-du-Pape, som fortjener en rød visitt. Côtes du Luberon lengre sørøst har også tatt opp den røde arven, mens Côtes de Provence i sørøst er mest kjent for sin rosa vin. Chateau Barbeiranne er et eksempel på at samme vingård kan lage både rosa og rød vin som smaker, og jeg smaker og lukter lenge og vel, for både vinbonden og jeg har god tid.

Jeg ender opp med en kasse rosa Premier Cru …

”Ingen kjøper parfyme uten å lukte og prøve først, og sånn er det også med vin,” sier bonden. Jeg kaster meg uti og diskuterer og skryter vilt av enkelte årganger, før det endelig er tid for å bestemme seg. Jeg ender opp med en kasse rosa Premier Cru i baksetet uten å ruinere meg, for her er det priser jeg må gange med tre hjemme på polet. Liker man vingården og bonden, så er det antakelig slik at man liker vinen også, tenker jeg når jeg sitter i bilen på vei til St. Tropez.

Hvite duker og rosévin i St. Tropez

Helikopter på øvre dekk

Etter en times kjøring langs innland og kyst med pinjegrønne trær, nærmer jeg meg St. Tropez, eller St.Trop, som de innfødte selv sier. Byen ligger flott til ytterst ute på en halvøy full av kjente små steder og badestrender, og det er mange som skal hit, så regn med bilkø. Etter å ha parkert nede på havna begir jeg meg innover mot den lille byens sentrum, og det første jeg ser er alle båtene, digre yachter som er til svinedyr leie eller til og med eie hos enkelte. De ligger side om side langs brygga, og de aller største har selvsagt sitt private helikopter parkert på øverste dekk, det skulle da bare mangle.

Havna i St. Trop er ganske yalla …

Jetset og tvilsom kunst

Det var faktisk Brigitte Bardot som ga byen et skikkelig løft på sekstitallet, og siden har jetsetstemplet blitt hengende ved. Kanskje ikke så rart, tenker jeg når jeg går langs havna og myser på båter for hundrevis av millioner kroner, der mannskapet på sju-åtte mann holder på med vedlikehold og vask av fasaden.

Et utall kunstnere står langs bryggene med sine tilbud, og noen av dem maler litt nå og da for å skape inntrykk av at de lager det de selger.

Denne karen her maler faktisk det han selger …

På stripa langs havna er det tett av folk som er her for å se og bli sett, og samtlige stoler på kafeene langs havna er snudd ut mot gata og kveldssola, som går ned bak raden av kostbare doninger.

Sjekk baksiden av St. Trop!

Når jeg går innover i St. Trop, finner jeg et helt annet miljø enn langs havna. Nå befinner jeg meg i en labyrint av velholdte smug med gallerier, atelieer og butikker som ikke selger skrot. Overalt kafeer med et bord eller tre, og her er det en avslappet atmosfære du skal lete lenge etter. Når jeg går der, tenker jeg på turistene som nøyer seg med stripa nede ved havna. Kanskje er det bra at de holder seg der nede, for her inne i smugene er det jo ingen som ser dem, her får du vinen etter to minutter og maten etter ti, og her har kelneren tid til å spørre hvor du kommer fra og hvorfor du er her. Og mens jeg sitter der, hører jeg samtalen ved nabobordet. Det unge paret har tenkt til å bruke formiddagen på det lokale markedet i morgen. Ja, hvorfor ikke, tenker jeg og tømmer glasset, det passer bra å suse rundt på et lite, lokalt marked i morgen …

Solen går ned på den vakre baksiden av St. Tropez

Sesong i Provence?

Mars-juni er fin periode i Provence, med gode norske sommertemperaturer.

Juli og august kan være veldig varme måneder, mens september-november er fine måneder, blant annet med mange lokale vinfester.

Vil du oppleve det stille Provence, er vintermånedene tiden å reise dit på.

Husk å følge ReiseKick på Facebook!

Tips til bosteder i Aix

Hotel des Augustins er et tidligere kloster fra 1100-tallet, og beliggenheten til dette 3-stjerners hotellet er perfekt. Bestill på tlf 0033 4 42 27 28 59.

Bastide du Roy René ligger fem minutter fra sentrum, og er et trestjerners hotell i en restaurert, historisk bygning, Her kan du bo i rom eller leilighet. Sjekk bastide.roy.rene@wanadoo.fr

Verdt å se i Aix

Cours Mirabeau      
Verdens vakreste hovedgate?

L’Ancient Quartier 
Svært intim bydel på nordsiden av hovedgaten – shoppingstrøk

Quartier Mazarin
Den elegante bydelen fra 16-1700-tallet sør for Cours Mirabeau

L’Hotel de Ville       
Byens spesielle rådhus fra 1678 med italienske fasader

Musée Granet          
Museum i Mazarin-kvarteret med flere av Cezannes verker

Ateliér Cezanne       
Cezannes eget atelier i Aix står slik kunstneren forlot det

Fondation Vasarely
Samtidsmuseum skjenket byen av kunstneren selv i 1976

Fontaine Rotonde    
Den enorme fontenen fra 1860 ved enden av Cours Mirabeau

Les Thermes Sextius
Her kan du oppleve romerske kurbad. Spesielt!

Saint Saveur             
Den enorme katedralen midt i den eldste bydelen

Verdt å se i St. Tropez

Havna                       
En av verdens mest berømte havner, med kostbare båter hele veien

Kunstnerne              
De står langs hele havna med sine bilder til salgs, og noen maler til og med!

Fargene                    
Fasadene på husrekka langs havna i pastellnyanser er fantastiske

Gamlebyen               
Bak havna finner du en labyrint av smug, kafeer og butikker

Butikkene                 
I de nærmeste gatene bak havna finner du de aller dyreste merkene

Spisestedene             
Byen er full av kafeer og restauranter med lekker sjømat

Les flere av ReiseKicks artikler om Frankrike

Senk pulsen i Haut-de-Cagnes
Himmelsk fred på Ile de Ré

Hvor ligger Aix-en-Provence?


Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *