Kultur,  Marokko,  Overnatting

Kunsten å drive dank i Essaouira


Dette er den gamle verden, det er kanskje her jeg hører hjemme, tenker jeg og ser ut mot horisonten. Endeløse strender og døsig hav så langt øyet kan se, en skokk måker over meg, jeg sitter på fiskerestauranten Le Chalet de la Plage. På bordet en strøken breiflabb. Pur stillhet, ikke en gang måkene prøver å drepe det gode øyeblikket. Jeg er i Atlanterhavsbyen Essaouira i Marokko, og her er det ikke jeg som griper tiden. Den griper meg.

Sløv siesta for både katt og måke …

En utpost på Afrikas nordvestkyst

På stranden nedenfor skjer viktige ting. Det er klart for barbeint fotball, en bane strekes opp med bambusstokker, hundrevis av tilskuere midt på blanke dagen. Rosévinen som slo følge med breiflabben er faktisk helt guddommelig, og jeg har null planer. Fra nærmeste minaret spraker det i høyttaleren. Sånn er Essaouira, eller Ess, som byen ofte kalles. En shabby, bohemsk, muslimsk utpost på Afrikas nordvestkyst.

Det varmes opp til barbeint fotball

Hit kom hippier, surfere og turister

Styggvakre Essaouira er dankens høyborg, tenkte nok hippiene som inntok byen allerede på 70-tallet. Selveste Jimi Hendrix, Bob Marley og Cat Stevens kom til en ukjent utpost, der de fikk være seg selv. Så kom windsurferne, som drømte om fete bølger og fikk som bestilt, og først i vårt tusentall kom turistene, som forårsaket et rush av nybygde riader. Essaouira er en råere utgave av fiskelandsbyene i Middelhavet, kulere, mer eksotisk, mer karma, mer slækk sjarm, og sannsynligvis mer marihuana.

Gutta boys var her allerede på 1970-tallet

Magisk modell for Kardemomme by

Kanskje gikk det heller i myntete for Thorbjørn Egner da han var der. Han ble så forelsket i lys, farger og arkitektur at han laget en kopi av Essaouira, vår kjære Kardemomme by. Myntete, som også kalles marokkansk whisky, drikkes forresten sent og tidlig her. Jeg går inn i de magiske soukene en halvtime etter at breiflabben er fortært, går meg helt vill, tre fargerike damer tilbyr hjelp, og jeg blir tilbudt både myntete og marihuana. For you I give a special price, my best friend. Jeg tar til takke med marokkansk whisky, og får plenty med sukker i teen på kjøpet. Tiden, tenker jeg og takker høflig på fransk, språk nummer to her nede, tiden prøver seg gang på gang.

På vei inn i de magiske soukene …
Tre fargerike damer på vift
En verden av ukjent krydder
Blåmalt og flislagt overalt i Essaouira

En smaksbombe til lunsj i fisketeltet

Jeg våkner i tårnet på hotellet, det til Tobias antagelig. Frokost på taket, måkene kretser over meg, den slueste slår til, knuser asjetten min når jeg henter mer grapefruktjuice. I dag skal jeg bare kose meg og drive dank, gå i det uforpliktende, og det ser det ut som om det er flere enn meg som har forstått.

Det drives alvorlig dank på bymuren …

Jeg vandrer rundt innenfor bymuren, klatrer opp, ser ut på Atlanterhavet, ned på fiskebrygga, sjekker dagens fangst, blått og hvitt så langt øyet kan se, til og med båtene er fulle av de fargene, og plutselig er det grapefrukt-time.

Jippi! Grapefrukt-time i Essaouira!
Ikke så helt enkelt å finne båten sin her …

De kuleste smågutta tar bomba fra muren, men jeg nøyer meg med en smaksbombe til lunsj i fisketeltet på Place Moulay Hassan. Jeg peker, og Ahmed griller alt jeg ber om, og den ramsalte fisken får følge av en kald glasscola. Kjenner at denne byen gjør meg godt, landsbyen der kunstnere, musikere og filmfolk for lengst har gått opp den solsvidde løypa. Apropos solsvidd, folk tyr til skyggen når jeg unner meg en kaffe på en av byens mest populære kafeer innenfor bymuren.

Ta hva du har, og vips, så har du en fargerik inngang
Unner meg en kaffe på en populær kafé

Essaouiras best bevarte hemmelighet

–Bli med til Sahara, trygler Mustapha. Han kaller seg The Prince of Sahara, og ser ut som en.

Om jeg er klar for Atlas-fjellene? Tja …

Jeg er inne i soukene i Essaouira, sjappa hans er teppebelagt fra gulv til tak, her oser det 1001 natt. På veggene bilder av veldreide amerikanske damer, som han påstår han har guidet på alle sine fantasifulle ørkenvandringer i Atlas-fjellene.

Ingen tvil om at marokkanerne elsker sterke farger
På vei til middag på Elizir

Jeg kommer unna med next time, Mustapha, og litt senere er det middag på Elizir, Essaouiras best bevarte hemmelighet. Eier Abdi har italiensk kone og er autodidakt til fingerspissene, uansett om det dreier seg om mat, interiør eller gjestfrihet. Midt i en blanding av marokkansk og retroitaliensk miljø nyter jeg en treretters, som Michelin bare kan se langt etter, mens vi blir enige om at det verden trenger mye mer av, er peace, love and respect.

Elizir – en miks av marokkansk og retro-italiensk

Sveitsiske Cornelia kjøpte Villa Maroc

Essaouira er hot på markedet. Over 10 prosent av husene i medinaen er nå på europeiske hender. Du kan se det på galleriene, Galerie Damgaard med sine svevende farger, her er fortsatt dette draget av bohemia turistene ofte raserer, her er det fortsatt folk og røvere, sjarm og kommers, kanskje var det derfor Cornelia fra Zürich kjøpte Villa Maroc for 20 år siden.

Cornelia slo til og kjøpte Villa Maroc

Hun var i hvert fall tidlig ute med å lage en eldre marokkansk riad om til et boutiquehotell, og slo etter hvert fire handelshus sammen til én megasvær villa. Her bor jeg etter alle kunstens arabiske regler kombinert med helt rå europeisk eleganse og smak. Jeg spør hvorfor det ble Essaouira, og Cornelia er ikke i tvil: Ess er et sted å roe ned, medinaen med alle smugene, de ørsmå butikkene, den livlige fiskehavna, den endeløse horisonten, den evige tiden.

Kan det være en danske som driver galleriet?
Koselig plaza med solrik kafé

Forskjellen på Essaouira og mitt eget land

En gutt med en vogn passerer, i vogna bagasjen til et ungt, europeisk par, medinaen er altfor trang for biler og gutten er en levende taxi. Nok en gang tenker jeg på hva som har gått tapt i Norge, og hva som er annerledes her i Essaouira. Jeg nipper til teen, myser utover Atlanterhavet, og tenker igjen på tiden og hva den gjør med oss. Så pakker jeg og flyr hjem til det vi ofte kaller sivilisasjonen.

I Essaouira lar du tiden bestemme …
Siste smuget hjem …

Hvor er vi?

Marokko er et monarki i Nord-Afrika. Landet har en lang kyststripe mot Atlanterhavet, som bøyer av ved Gibraltarstredet og går inn i Middelhavet. Fiskerlandsbyen Essaouira (ofte kalt Ess) på Atlanterhavskysten var før kjent under navnet Mogador, og har cirka 60 000 innbyggere. Navnet på byen betyr Den velskapte.

GUIDE MAROKKO

Fakta Marokko

Marokko er et muslimsk land. Du trenger ikke visum, men husk pass! Valuta i Marokko er dirham (1 dirham er cirka 0,80 NOK). Den beste tiden å reise til Essaouira på er mars-juni og september-november. Arabisk og fransk er hovedspråk. Essaouira står på UNESCOs verdensarvliste.

Aldri noe problem å krydre hverdagen i Essaouira

Reisen til Marokko

Jeg valgte å fly, fordi jeg skulle innom Marrakech, og betalte cirka kr 2500,- t/r i lavsesong fra Oslo. Drosje fra flyplassen til sentrum av Marrakech kostet cirka 100 norske kroner. Be sjåføren ta det med ro 😉

Reise Marrakech-Essaouira t/r

Jeg tok buss, og reisen tok omtrent 3 timer. Jeg reiste med Supratours, som har komfortable busser og flere avganger til Essaouira daglig. Be hotellet om å bestille billett en dag eller to før du skal reise. Jeg betalte 80 Dirham. Sjekk nettsiden til Supratours for avganger.

Med ferge fra Spania til Marokko

Det frister å besøke dette eksotiske landet flere ganger, og siden vi ofte er i leiligheten vår i Villajoyosa kan vi bare ta ferge over.

Det er flere fergeoverfarter fra Spania til Marokko. Ferger knytter per i dag 4 havner i Marokko til 5 havner i Spania.

Det er totalt hele 59 avganger daglig på 8 fergeruter som leveres av 8 ulike fergeselskaper. Den korteste overfarten helt i sør tar cirka 30 minutter
(Algeciras til Tangier Med).

Sjekk fergetider her.

Her bor du i Essaouira

Villa Maroc er et kult boutiquehotell som består av fire handelshus. Flott takterrasse, bra spa og super beliggenhet i forhold til alt.

Veldig fornøyd med å bo her på Villa Maroc

Riad el Medina er en kul, sjarmerende riad, her var Jimi Hendrix stamgjest. Madada Mogador har nydelig havutsikt. L’Heure Bleu er et hotell i kolonistil i medinaen, fornemt, dyrt og bærre lækkert.

Her spiser du i Essaouira

Du må bare spise på Elizir, med en miks av marokkansk og retroitaliensk interiør, verdens hyggeligste vertskap og strøken mat. Her får du også et glass vin, det gjør du ikke overalt i Marokko. Du nyter nydelig sylfersk fisk i bodene i havneenden av staselige Place Moulay Hassan. Strandrestauranten Chalet de la Plage er en institusjon med nydelig terrasse, ditto mat og vin, og på patisseriet Chez Driss fra 1925 spiser du supersøte, marokkanske kaker i en koselig borggård.

Lunsjen på Chalet de la Plage var bare helt guddommelig 🙂

Husk å følge ReiseKick på Faceook!

Aktiviteter i Essaouira

Nettsider å ta en titt på:

Ferger mellom Spania og Marokko
Hotel Villa Maroc
Le Chale de la plage
Supratours
Finn Reise

Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no

One Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *