Fotturer,  Kultur,  Norge,  Norske byer,  Oslo,  På norsk jord

Seven shades of green – på loffen i Oslos parker


Forskere påstår at vi skifter modus når vi er i det grønne. Det gjør oss roligere, lykkeligere, friskere. Det høres fristende ut, så i dag blir det grønn modus. Har planer om å loffe rundt i sju ulike parker i Oslo. Noen er veldig kjente, andre er kanskje ukjente. Frognerparken, den grønne høvdingen i byen, behandler vi grundig et annet sted. Så på med gode sko, vi skal ut og spasere i det som faktisk er en av verdens grønneste hovedsteder!

Les artikkelen om Frognerparken her.

Frognerparken – dit skal vi ikke i dag

Stensparken – med vin og pissoar

Det faller naturlig å starte her, fordi jeg bor et steinkast unna. Været er på lag, og vi går opp på Blåsen, 81 meter over havet.

81 meter over havet i Stensparken

Utsynet over byen er formidabelt i 360 grader, og parken er vakker, hvem skulle trodd at den en gang ble kalt for Nattmandshaugen og har en dunkel og fascinerende fortid? Her har det vært avfallssted og fyrstikkfabrikk og gårdsbruk, men nå er det pinadø kafé med vinservering og et noget begrenset bibliotek og basseng på toppen.

Kafé og basseng – intet mindre …
Bibliotek i parken

Vinglasset får bare vente, på vår vei nedover i parken hilser vi på Sigrid Undset, hogget ut i sten, selvsagt, og et funkispissoar som nok har sett sine beste dager. Apropos Undset, jeg må selvsagt plage mitt reisefølge med historien om at jeg har intervjuet Lars Saabye Christensen på den vesle kafeen med vin og bibliotek, før vi følger byens spor videre til en ny, og hakket mer staselig park …

Sigrid Undset bodde i Stensgata
Stedet for funkispissing

Slottsparken – hele byens symbol

Jeg angriper Slottsparken fra det hjørnet der Litteraturhuset ligger. Den er vakker uansett hvor du går inn, og er hele byens seremonielle park, bare tenk på 17. mai! Den ble anlagt da Slottet ble bygd, midt på 1800-tallet, men jeg lar meg fascinere av den nye Skulpturparken, med sine herlige skulpturer laget av og for barn, og tilegnet kronprinsesse Ingrid Alexandra. Statuer må selvsagt en slottspark ha, og jeg teller til sju.

Inngangen til Skulpturparken

Gardister marsjerer overalt, og jeg stikker innom bakporten ved Parkveien for å mimre om da jeg sovnet i schillerhuset på vakt. Plutselig sto en gardekaptein der og ropte på 209 Nilsen, og jeg fikk noen døgn i bua. Dronningparken som er åpen i sommerhalvåret ble anlagt i 1751, og var i mange år privat rokokkohage for Sommerro byløkke, og samme hvor jeg flanerer ser jeg grønne skråninger, blomstrende enger, fargerike staudefelt og velvoksne trær, som omkranser vårt kjære, vene, vakre slott.   

Stramme gardister å se overalt
Dronning Maud – en av sju statuer i Slottsparken

St. Hanshaugen – topptur til 83 m.o.h.

For en utsikt! Den største attraksjonen på St. Hanshaugen er nok utsikten, den er storslagen, selv om jeg bare står 83 meter over fjorden. På andre siden av vannreservoaret er Tårnhuset, som er 14 meter høyt, og stilen er nyrenessanse.

Vannreservoaret og Tårnhuset

Denne parken er til dels bratt, og her har de plantet 1275 (!) trær av mange slag. Parken ble opparbeidet i 1850-årene, og var første park som Parkvesenet tok ansvar for i 1875. Her vandrer jeg på gangveier, stopper ved en vakker svanedam, beundrer det kunstige bekkeløpet og de 6 skulpturene. Kelneren på kafeen sier at Bee Gees hadde konsert her i 1967, og når jeg sjekker det, er det faktisk sant.

Storytellerne Asbjørnsen og Nilsen

Musikkpaviljongen som ble oppført i 1883 av Brændevinsamlaget, var også i mange år sted for «Hovedstadssommer på St. Hanshaugen», med blant annet Jens Book-Jensen, Per Aabel, Leif Juster, Henki Kolstad og Wenche Foss. Og når vi rusler ned på østsiden er det folksomt, for her er Tufteparken eller Treningsparken, som den også kalles, der vi prøver å bli sterkere på lavterskelvis. Vi tar heller bilde av skulpturen av en tiger, kanskje den er her fordi det var dyrehage (!) her fram til 1918 med både aper, løver, ørner og bjørner? Det har vært mye mer, byens søppel ble en gang brent her og boktrykkerne kokte sverten sin her og haugen ble også kalt Mærrahaugen fordi det var gravplass for hester en gang. Men først og sist er det utsikten vi snakker om når vi setter kursen østover i byen.

Tigeren i parken
Flott utsikt fra St. Hanshaugen

Gråbeinssletta – og ulveslaget i 1671

Mellom Sagene kirke og Uelands gate ligger sju mål store Gråbeinssletta. Dette er en lørdag, og Sagene Janitsjar spiller opp foran mektige Sagene kirke. Dette er faktisk sant: På veien fra St. Hanshaugen til Gråbeinssletta går jeg og nynner på Tanta til Beate av Lillebjørn Nilsen av en aller annen grunn, og hva tror du er første låten til Sagene Janitsjar? Hvis du lurer på hvor navnet på parken kommer fra, så sto det et slag mellom ulver og hunder her i 1671. Dette har vært både militær eksersisplass og pukksteinlager, plassen het Gråbeinssletta fra 1891, og så Luthers plass 1914-23, før den fikk dagens navn tilbake.

Tanta til Beate – utføres av Bernt

Tanta til Beate – utføres av Sagene Janitsjar
Idyll på Gråbeinssletta

Torill står selvsagt og ønsker oss god dag på fransk, og jeg setter meg ned på mosaikkormen for å sjekke bilder mens et par barn leker i det lille bassenget. Det er godvær og bare fint, og på kafeen ved siden av tar vi glasset vi lot være i Stensparken, og får loff med olivenolje ved siden av. Jo da, ingen tvil om at parklangs på loffen er fine saker.

Torill ønsker god dag i parken

Bjølsenparken – en park på billigsalg

Noen feirer bursdag i parken når vi kommer inn i Bjølsenparken. Den hørte for lenge siden til Søndre Bjølsen gård, som ble innlemmet i byen i 1878. Gården tilbød kommunen å kjøpe hele parken for 10 kroner per m2 i 1899, men det endte med at Kristiania kommune kjøpte 34 mål park for 4 kroner per m2. Og det som heter Hjemmets kolonihager ble anlagt rett ved siden av.

Ikke mer artig enn det du gjør det til sjøl

Bjølsenparken hadde en gang en flott musikkpaviljong, men den er nå fjernet, til fordel for en utendørsscene. Men det aller flotteste i Bjølsenparken er å gå gjennom den idylliske alleen på høyderyggen, som ble plantet i år 1800! I dag er de store grøntarealene gull verdt for folk som bor her, og de kan kose seg i parken til langt på kveld, den fikk belysning allerede i 1939. Om det var belysningen som var avgjørende vet jeg ikke, men under krigen var Bjølsenparken full av tyske soldater, som bodde i tyskerbrakkene sine. Men la oss flanere videre, til en temmelig unnselig, men grønn lunge mellom Torshov og Grünerløkka.

Høst i Bjølsenparken

Hallénparken – laget de hansker her?

Vi loffer videre, har plukket ut en liten park på måfå, og navnet på den får meg til å tenke på en tid for lenge siden da jeg var med muttern i hanskebutikken nede i sentrum av byen. Snart vet jeg hvorfor, men først litt historie: Her, på det som het Vennelyst løkke ble det oppført en flott, toetasjes empirebygning som hovedhus i 1820, men den brant ned i 1985. Lenge før det, allerede i 1882, kjøpte brødrene Hallén 24 mål av Vennelyst løkke, og bygget garveri, fargeri, hanskefabrikk og pelsfabrikk! Wilhelm, den ene av brødrene, kjøpte også Villa Kveldsro som også lå her!

Hallénparken – litt ukjent for deg?

Mye av denne historien får jeg vite av en tørst type, som får dagen til å gå på benken aller øverst i parken. Han kan fortelle at Christian Michelsens gate ble lagt tvers gjennom løkka i 1930-årene da bilene var på full fart inn i hovedstaden vår. Det finnes fortsatt en drengestue og et uthus her, og selvsagt ingen park uten barnehage, og vi går rundt og koser oss under et tak av ulike trær, lind, lønn, spisslønn og kirsebær, fortsatt ifølge eksperten på benken. Men nå skal resten av loffen fortæres, så la oss bare flanere til siste stopp på ferden: Birkelunden!

Et par gamle bygninger står fortsatt igjen i Hallénparken

Birkelunden – en park for minneboka

Minnene er mange når vi kommer inn i vakre Birkelunden nordfra. Her ligger Grünerløkka skole, der jeg lærte å skrive. Paulus kirke, der muttern trodde jeg var på søndagsskolen (jeg var på løkka og spilte fotball), og her er paviljongen der jeg fikk mitt aller første kyss. Hvor den andre munnen ble av, vet jeg ikke, men den 16 mål store parken ligger der og lyser mot oss og er i lørdagshumør. Thorvald Meyer kjøpte dette området i 1861, og brukte 40 år på å bygge ut det som ble Norges første fredede murgårdsmiljø rundt hele parken i 2006. Lenge var det et stygt jernstakitt rundt parken, og nederst i sørvest kan jeg huske at det var et flott underjordisk toalett, som dessverre ble stengt i 1974.

Musikkpaviljongen med Grünerløkka skole bak
Bassenget med Paulus kirke i bakgrunnen

Da jeg bodde i Grüners gate, gikk fattern på møter i parken, den var da arbeiderbevegelsens bastion og Birkelunden var stedet. Den hvite musikkpaviljongen ble satt opp allerede i 1926, og bassenget to år etter, og allerede i 1878 føyk de flotte hestesporvognene forbi i Thorvald Meyers gate, før de ble elektriske i 1899, og først i 1946 ble traseen lagt inn i parken. For å ære foreldrene mine kjøper jeg en pakke med lefser fra Nordland på Bondens marked, deler lefsa med Torill, tar nok en runde i parken, passerer en skulptur helt øverst, fyren heter Jack Johnsen og stiftet landets første pensjonistforening i 1937. Setter oss på en benk og tenker at dette var dagen sin, loffen er spist, halsen tørr og ringen sluttet. Og når vi hever glasset på et av de überkule stedene på Olaf Ryes plass, tenker jeg at det er pokker ikke lenge til vi loffer løs på Seven shades of green – del 2.  

Kjøpte verdens beste lefse på Bondens marked

En enkel konklusjon over to glass bobler

Konklusjonen over et par bobler er enkel: Byen trenger parker. Små og store oaser, som gir oss øyeblikk av velvære og lykke i en ellers oppjaget byjungel. Samtidig vil morgendagens byer ha mindre grønt enn dagens, i London forsvinner to og en halv Hyde Park hvert år, Ho Chi Minh har halvert byens grønne lunger de siste ti årene. Vi skåler for grønn flanering, og gleder oss til å ta fatt på de sju neste parkene i byen vår. Å gå parklangs ga et kick, både for hjerte og hjerne, så dette blir det garantert mer av!

Skål for seven shades of green!

Husk å følge ReiseKick på Facebook!

Tips til andre turer i Oslo

Fotosafari fra Oslo S til Aker Brygge
Pilegrimsvandring gjennom Oslos middelalder
Drømmedag på Deichman – Norges største bokhylle
Akerselva – Oslos blå paradegate
Oslo – byen med de vakre øyene
Alnaelva – Oslos gamle, nye elveperle

For info om Oslo – Visit Oslo

Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no

4 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *