Tidsreiser

Muttern – mitt hjertens forbilde


Muttern døde for 25 år siden. Men langt inni meg lever hu fortsatt. Det lettvinne smilet. Den klingende nordlandsken, alle de små orda hu stabla så elegant på plass. I dag heter det small talk, og muttern gjorde ingen forskjell på folk, hu smalltalka med alle. Ingen kunde var for liten, ingen for stor i godtebutikken vår på Løkka. Det var bare sånn muttern var.

Kjernefamilien. Trygt å holde muttern i hånda. Jeg hadde nettopp fått ny veske og skøytelue til jul.

Men det hendte det bobla over. For eksempel da jeg var ni år, og var med når hu skulle kjøpe seg ny penkjole på Adéle i Pilestredet. Makan til prøving og feiling, makan til tullprat som muttern og ekspeditrisa presterte å lire av seg. Til og med skoen til Krustsjov snakka de om mens muttern vandra halvnaken rundt i butikken i den ene kjolen etter den andre. Det er da du vil synke ned i jorda, men det kunne jeg bare glemme. Jeg måtte til og med mene noe om hver eneste kjole!

Trikk i oslo
På trikken gjennom Storgata, rett forbi Gunerius (foto: Frank Thomassen/1960/OM)

Eller når vi satt på trikken gjennom Storgata på vei tilbake til Løkka, og muttern traff en eller annen uteligger hu kjente fra før. Hu jobba frivillig for Bymisjonen på fritida, og hjalp sånne som han fyren som hadde sigi sammen i hjørnet av midtgangen. – Hallo muttern, vær så snill, du kjenner ikke han der? tenkte jeg, bare ni år og passe opptatt av meg sjøl, Men det gjorde a’, og praten gikk livlig så hele trikken hørte det, mens jeg skifta vogn uten at muttern merka det.

Muttern hjalp folk som ikke hadde det så bra … (foto: Uteligger 1958/Dagbladet/Norsk Folkemuseum)

Muttern prata ikke bare med alle andre, hu var også god til å prate med seg sjøl. Jeg ser a for meg på kjøkkenet. For eksempel når hun lagde verdens verste kjøttsuppe.

Kjøkken fra 60-tallet
Sånn så det nye OBOS-kjøkkenet vårt ut da vi flytta fra løkka til drabantby (foto: Leif Ørnelund/1961/OM)

Hu prata med alle ingrediensa, men det hjalp bare så lite. Suppa var uspiselig, alle visste det, men hu lagde den hver tirsdag likevel. Verken fattern, søstera mi eller jeg skjønte åffer. Suppa gikk rett i vasken når muttern forsvant ut av kjøkkenet, og utpå kvelden tok jeg meg en aldri så liten tur ned i godtebutikken vår i etasjen under, og fora på med en Opal og en Lohengrin eller to.

Godt å trøste seg i godtebutikken etter kjøttsuppa på tirsdager (foto: Leif Ørnelund/1964/OM)

Har du lyst til å spandere en kopp kaffe på oss? Her på ReiseKick kan du lese over 220 reiseartikler fra inn- og utland. Vi jobber iherdig med å publisere enda flere artikler med reiseinspirasjon og gode tips.

Eller når muttern satt ved kjøkkenbordet og fylte ut tippekupongene. Hver lørdag formiddag satt hu der og prata med seg sjøl om hvilken engelsk klubb hu skulle satse penger på. Hu kunne ikke et kløyva ord engelsk, for hva var vel engelsk mot klingende vesterålsk? Omtrent sånn snakka hu med seg sjøl: – Nei, Slesi kan da umulig slå Bålten? Og jeg kunne ikke dy meg: – Det heter Chelsea, muttern. – Okei, æ går for uavgjort, svarte hu, smilte lurt til seg sjøl og sendte meg av gårde for å levere de sjukeste kupponger. Og jaggu vant hu, også! Fotballekspert muttern, liksom?

Tippekupong med engelske kamper var stas, men engelsken var så som så …

Foto: lånt fra Norsk Tipping

Hu høres kanskje hæppy og lettvinn ut, men hu va’kke sånn. – Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre gla’, sa hu når jeg tenkte for mye på meg sjøl, og sånn var hu også. Enten hu sto bak disken eller prøvde å lage en slags middag eller hjalp folk som sleit med livet, så var hu til stede. Det va’kke en plikt, hu tok folk på alvor med et smil, og lytta med hånda på hjertet. Det er derfor muttern er mitt hjertens forbilde. RIP Muttern.

Tips 1: Les våre andre tidsreiser fra Oslo

Muttern var en skikkelig gambler
60-tallet – den gang vi samla på alt mulig …
På 60-tallet – da verden var UTE
Oppover Thorvald Meyer med Hamsun under armen
To herlige spåkoner på Løkka
Å kaste på stikka var ingen spøk …
Skoledagen på Løkka – for lenge siden …
Valget mellom Deichman og fotball …
Fattern i pysjen midt i Markveien
Livredd langs Akerselva,,

Tips 2: Les gjerne noen av våre artikler fra nåtidens Oslo

Korketrekkeren – Oslos mest kjente akebakke!
Alnaelva – Oslos gamle, nye elveperle
Bli med på tur langs hele Akerselva!
Seven shades of green – på loffen i Oslos parker
Oslo – byen med de vakre øyene
Fotosafari fra Oslo S til Aker Brygge
Bygdøy – for hele familien!
Brønnøya – en oase i Oslofjorden
Pilegrimsvandring gjennom Oslos middelalder
Bli med på tur langs Maridalsvannet i Maridalen
Drømmedag på Deichman – Norges største bokhylle
Storslått utsikt på stien fra Gamlebyen opp til Ekeberg!
Ja vi elsker Frognerparken!
På tur langs Alnaelva – fra Bryn til Kværnerbyen

Husk å følge ReiseKick på Facebook og Instagram

Tusen takk for at du leser ReiseKick.no. Vi håper du liker tidsreisen vår, og vi setter stor pris på om du deler artikkelen.

Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no

4 Comments

Legg inn en kommentar