Denne turen er lettgått, og når vi ser tilbake på hvert enkelt byggs historie sier den også litt om at det er ikke så lett å tilfredsstille alle behov. Jeg har gravd litt i alt bråket, uenighetene rundt hvert enkelt bygg, og turen bringer deg faktisk til noen av de fineste byggene i Oslo!
Det krangles om alt mulig
Vi snakker stort sett kjente kulturbygg her, flere er ferdigstilt det siste tiåret. Men det betyr ikke at det ikke har vært uenigheter før i tiden, også. Det krangles politisk før man blir enig om hvor og hva, det ytres om alt fra økonomi til behov og utseende når byggene er ferdige. Og selvsagt er det lov å mene mye om mangt. Men – noen ganger kunne man nok ha roet seg litt ned.
Oppfyller bygget sin plikt?
Arkitekturen på nye kulturbygg er selvsagt viktig. Eksteriøret skal både formidle innhold og gå i dialog med de fysiske omgivelsene utenfor. Dette innlegget tar ikke standpunkt, jeg har bare ønsket å vise hva slags meninger som dukket opp om hvert enkelt bygg i prosessene. Klar – ferdig – GÅ!
1)MUNCH – bare en grå kloss?
Da det spanske arkitektforslaget Lambda vant konkurransen om det visuelle uttrykket i 2009, brøt bråket ut umiddelbart. Folk mente mye. Riksantikvaren og flere kjente kunstnere var på banen, bygget var for høyt, det blokkerte utsikten, utseende var for grått og hvor var fargene til Munch? Folk mente til og med at utseendet var en hån mot Munch selv.
Er det like før det velter over?
Kritikken var så hard at fremdriften lå på is i 2011-13, før bygging endelig ble vedtatt. «Det ser ut som en bunke papirer som er i ferd med å velte over», eller «et mishandlet fyrtårn med en rar forvridning som gir bygget et iskaldt preg.» Det var liksom ikke måte på kritikken av Munch.
Tips: Les artikkelen vår Munch – bygget, kunsten og mannen
Mangler «pynt og utsmykning»
«La oss vurdere det når lysene er slått på,» sa tilhengerne. De kunne likevel ikke neglisjere det industrielle inntrykket, bygget ble kalt for lagerhus og fabrikk – det var uten utsmykning og langt fra så lekent og ekstrovert som for eksempel konkurrent Guggenheim i Bilbao.
2)OPERAEN – må vi gå på taket?
«Den første operaen i verden der du kan gå på taket.» Argumentene fløy vilt da bygget etter hvert reiste seg, og de handlet om utseende, plassering og kostnader. Og hva skulle vi gjøre med italiensk marmor, som gulner og sprekker? Kom hele Operaen til å bli sprekkgul?
En enda større suksess enn ventet
Norske steinprodusenter var rasende, men faktum var at de neppe kunne levere 8 000 tonn med stein, som skulle dekke 25 000 m2 vegg. Politikerne kaklet om prisen, den steg fra 3,3 mrd. i 1998 til 4,2 mrd. i 2003. I dag vet vi at Operaen ble en enda større suksess enn ventet.
Tips: Les artikkelen vår Operaen i Oslo – bygd for å skape magi
3)DEICHMAN – en politisk strid!
Deichman på Hammersborg var utdatert, og det var duket for en lang, politisk strid om hvor Nye Deichman skulle lande. Både Byporten, Postterminalen og Vestbanen var aktuelle, men det var Bjørvika som til slutt gikk av med seieren her også. Kostnadene startet på 1,8 mrd. i 2009, så ble det vedtatt 2,6 mrd. i 2013, og resultatet var 3 mrd. da bygget sto ferdig i 2019.
Bilde: Deichman-saken, bildetekst: Deichman er et originalt bygg
Deler av taket svever på egen hånd
Byggets utseende ble ikke utsatt for kritikk a la Munch: «Deichman er et imponerende skue der deler av taket «svever» 18 meter utenfor bygningskroppen uten understøtte.» Og litt kritikk, selvsagt: Altfor smale rulletrapper. Altfor få støyfrie leseplasser. Altfor dårlig prosjektstyring.
Tips: Les artikkelen vår Drømmedag på Deichman – Norges største bokhylle
4)NASJONALMUSEET – introvert?
«Det ser ut som en lukket safe,» er et av uttrykkene som har blitt sagt om Nasjonalmuseet ved gamle Vestbanen på Rådhusplassen. Arkitekturen har blitt omtalt som avvisende, introvert og arrogant, på det spydigste formulert som «det rømningsklare Nationalfengselet». Så består da også bygget av en stor dose brun, massiv skifer, som kan gi noen og enhver bakoversveis.
For liten plass for norsk billedkunst
Mye viktigere er kanskje kritikken om at museet er altfor lite for bredden i norsk billedkunst, onde tunger har foreslått å gjenåpne Nasjonalgalleriet for å bøte på. Nasjonalmuseet blir også kritisert for mangel på forbindelse med Aker Brygge og resten av byen. Og Klaus Schuwerk, arkitekten som tegnet museet, var så skuffet over interiøret i museet at han kalte det «et loppemarked».
Tips: Les artikkelen vår Nasjonalmuseet i Oslo – et besøk du vil huske
5)GALLERI OSLO – det styggeste?
Da Galleri Oslo på Grønland ble offisielt åpnet i 1989, var det mange som omtalte bygget i rosende ord og vendinger. Den 400 meter innendørs handlegaten skulle ose av ulike nasjonaliteter, området var i ferd med å bli Oslos Manhattan. I 2003 ble bygget kalt Oslos styggeste bygg.
Sentral, men komplisert beliggenhet
«Lukket og menneskefiendtlig» har Galleri Oslo blitt kalt. Beliggenheten er spesiell, inkluderer Norges største bussterminal og ligger midt i et svært, komplisert veikryss. Deler av Galleri Oslo svever også over gateplan, helt for seg selv. Bygget er planlagt revet innen 2030. Vi får se.
6)BARCODE – en jævla tanngard
Vi gjør et unntak, presenterer kritikken mot et kvarter i stedet for et bygg: Et grått og stille sted. Dårlig kundegrunnlag. Setningsskader på flere bygg? En spøkelsesaktig atmosfære om kvelden. En barriere som stenger byen fra fjorden. Hovedstaden vår trenger ikke «skyskrapere». Alt var galt til å begynne med. Barcode ble kalt «en jævla tanngard».
Først nei-område – så pengemaskin
Men fra 2009 til 2019 ble området ved et trylleslag forvandlet fra å være et nei-område til å bli en pengemaskin for kultur, servering, leiligheter og kontorvirksomhet. Plutselig sto jo store deler av Bjørvika ferdig! I dag er dette regnet som et av Oslos aller mest populære områder.
Gå gjerne turen innom alle byggene
Det er meningen at du skal gå innom alle disse byggene + Barcode. Flere av dem ligger rett ved siden av hverandre, så turen blir ikke så lang. Og så må du jo innom Nasjonalmuseet, et stykke unna. Og en påminnelse til slutt: Mesteparten i dette innlegget er ting jeg husker, men ikke nødvendigvis ikke mener. Å mimre er fremdeles lov, håper jeg …
Husk å følge ReiseKick på Facebook og Instagram!
ReiseKicks egen turbok – kjøp E-boken her!
I denne e-boken får du tips til 29 flotte fotturer i Oslo. Inkludert turbeskrivelser, kart og bilder.
Vi i ReiseKick har gått alle turene selv.
E-boken er på hele 185 sider og koster kun kr 159,-.
Kjøp den her! Du betaler med VIPPS, og laster den ned direkte.
Tips 1: Les et par andre av våre kulturelle artikler fra Oslo her:
Roseslottet – med Korketrekkeren og eplekake til dessert!
Tur på Bygdøy – for hele familien!
Tips 2: Les om noen av våre andre turer i Oslo her:
Alnaelva – Oslos gamle, nye elveperle
Bli med på tur langs hele Akerselva!
Seven shades of green – på loffen i Oslos parker
Oslo – byen med de vakre øyene
Fotosafari fra Oslo S til Aker Brygge
Brønnøya – en oase i Oslofjorden
Pilegrimsvandring gjennom Oslos middelalder
Bli med på tur langs Maridalsvannet i Maridalen
Storslått utsikt på stien fra Gamlebyen opp til Ekeberg!
LYST Å SPANDERE EN DIGITAL KAFFE FRA KAFFEBAREN VÅR?
På ReiseKick kan du lese hundrevis av reiseartikler fra inn- og utland gratis. Vi jobber kontinuerlig med å publisere enda flere artikler med reiseinspirasjon og gode tips.
Lyst til å støtte oss?
Klikk på den kaffen du vil spandere, du betaler med Vipps.
MENY
ESPRESSO: KR 35
CAPPUCHINO: KR 45
KAFFE OG CROISSANT: KR 65
TUSEN TAKK FOR KAFFEN!
Husk å følge ReiseKick på Facebook og Instagram!
Tusen takk for at du leser ReiseKick. Vi håper du likte artikkelen om 6 signalbygg i Oslo. Kanskje har du til og med lyst til å spandere en kopp kaffe på oss? Og dersom du deler artikkelen setter vi stor pris på det.
Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@reisekick.no
