Velkomsten er raus og gjestfri når vi kjører inn på tunet på Haugtun i Aust-Torpa. Anita fra Alta tar oss hjertelig imot, og inviterer oss inn i resepsjonen i Johannesgården, våningshuset på Haugtun. Bygningen er fra 1800-tallet, og fungerer som resepsjon og krambu for gjestene. Vertskapet selv bor i andre etasje.
Fant Haugtun på Finn
Men la oss ta det fra starten: Hva i all verden gjør et ektepar fra henholdsvis Alta og Kristiansand når det har regnet i tre uker i strekk en sommer på Sørlandet? Jo, de ser på annonser på Finn, og kommer over en eiendomsannonse for Haugtun på bortgjemte Aust-Torpa ikke langt fra Dokka.
– Vi sveipet og sveipet gjennom alle bildene, og likte det vi så. Faktisk så godt at jeg måtte finne på noe annet å gjøre for å få tankene om Haugtun vekk de neste dagene, forteller Anita. Det gikk sånn passe, og hun og ektemannen Jarl var skjønt enige om at det kostet jo ikke noe å ta en liten titt på Haugtun. De overnattet på rom 9 i det som kalles Pensjonatet, og etter ett døgn var de fullstendig solgt. Det var jo nettopp dette livet de hadde drømt om!
– Her skal vi jobbe, her skal vi leve og her skal vi leke
Trakk det berømte Pippi-kortet
Et halvt år senere, 1. januar 2017, overtok de Haugtun. På kjøpet fulgte en storfamilie som hadde leid seg inn i Johannesgården for nyttårshelgen. Det tok Anita og Jarl på strak arm uten å ha praksis i faget som vertskap på slike steder. De rakk bare å pakke ut tannbørster før de begynte å pusse opp storkjøkkenet i Pensjonatet. Tre uker senere kom 25 gjester til kurshelg. Det var da de trakk Pippi-kortet for første gang. Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert. Og det kunne de virkelig.
Sammen er Anita og Jarl dynamitt
Husfruen har kunst- og kulturbakgrunn, og er lektor i kunstfag, og husbonden er både rørlegger og dedikert altmuligmann. Han skal visstnok ha en iboende frykt for å kjede seg. Men etter å ha flyttet til Haugtun, trenger han ikke være redd for det lenger. Sammen er de dynamitt, og en helt uslåelig, allsidig duo. Begge har en lidenskap for kultur og menneskeskapte avtrykk, og de vil gjøre Haugtun til et raust og levende sted med lokal forankring.
Bor i den gule drengestua fra 1720
Vi har booket oss inn i Drengestua for tre netter, og allerede når vi trår over terskelen kjenner vi at skuldrene er på vei ned. Drengestua er et gulmalt to-etasjes hus fra 1720, og den eldste bygningen på Haugtun. Fra kjøkkenvinduet har vi vidt utsyn utover tunet, dalen og vakre Vest-Torpa på den andre siden. Vi ser til og med Synnfjell med Spåtind, som vi har tenkt oss opp på. Alt rundt oss er merket av levde liv. Å bo i Drengestua er rett og slett som å bo i et klassisk stykke norsk historie.
11 smakfulle rom i Pensjonatet
Kommer du til Haugtun, kan du velge å bo i Drengestua eller i en av de to leilighetene som Anita og Jarl leier ut i Johannesgården og i Verkstedet. Da har du eget kjøkken, og kan ordne all matlaging selv. Som om ikke dette er nok, kan du leie rom i Pensjonatet. Det ble bygget som nytt våningshus i 1920, og her er det 11 smakfulle rom av ulik størrelse. Alle rommene er malt i vakre, harmoniske farger, og her er også flere vakkert restaurerte og møblerte stuer, som gjestene har til disposisjon. En av Haugtuns tidligere eiere var en dristig kunstner, og har dekorert både peiser og murvegger i Pensjonatet med sin egenartede strek.
En raus og mangfoldig historie
Haugtun har en raus og mangfoldig historie, og vertskapet har også et stort ønske om å skrive ned historiene som gjør stedet til hva det er i dag. Arbeidet med å lage et gårdsmuseum er for eksempel allerede i gang.
Gården Haugtun er fra førkristen tid, men da svartedauden herjet i 1349 ble gården liggende brakk. Det gjorde den i 100 år, før noen flyttet inn og sørget for at den ble en av de største gårdene i Torpa. Selve gården var eid av samme familie helt fram til 1950, da de skilte ut gårdstunet og litt jord, og la det ut på det åpne marked. De tok faktisk med seg halve (!!!) fjøset, og startet på ny frisk rett nedenfor Haugtun.
På Haugtun er det lange tradisjoner for å ønske mennesker av alle mulige støpninger hjertelig velkommen
To kule Oslo-karer slo til og kjøpte Haugtun i 1950. Herr Jørgensen var diakon og Henrik Stenersen var billedkunstner. Begge var homofile, noe som var forbudt på denne tiden. Sammen startet de et helsehjem. Så, i 1975 solgte de Haugtun til Norsk Kristelig Studentforbund. Herrene Jørgensen og Stenersen ønsket å selge til forbundet, nettopp fordi de var tidlig ute med å kjempe for homofiles rettigheter.
Det har alltid vært mye raushet og høyt under taket her på Haugtun, noe Anita og Jarl setter høyt. I 1980 var det blant annet asylmottak her, og da var Haugtun full av chilenere. Nok et eksempel på at Haugtun er et raust sted, og nettopp slike verdier vil Anita og Jarl videreføre når de nå har satt seg i førersetet på Haugtun.
Finner ro og harmoni på Haugtun
Tilbake i Drengestua lager vi en enkel lunsj, og setter oss ut på en av uteplassene vi disponerer. På bordet ligger det en støpt(!) duk. Noe av det lekne perspektivet dukker opp. Anita var lei av duker som ble klissvåte i regnværet, eller som blåste bort i blomsterbedet når vinden tok dem. Hva er da smartere enn den støpte duken, som du bare kan spyle når den er skitten?
Vi lytter til stillheten og humla som suser. Vi trekker inn den gode lukten av nyslått, vått gress. Vi løfter blikket, og skuer utover det grønne, bølgende landskapet. Ingen tvil om at vi finner roen og harmonien her på Haugtun. Hit kommer vi garantert tilbake.
– Her, nært himmelen, byr det gamle tunet på ro, vakker natur og spor av tid.
Og som om ikke alt det du nå har lest skulle være nok …
Gårdskafé og krambu
Hver søndag i sommersesongen er gårdskafeen åpen. Her kan du nyte deilige lunsjretter og søte desserter. Vi lar oss lekende lett friste til å kjøpe ostekake med sitronsmak og tilslørte bondepiker, eller slitne bondepiker, som Jarl helst vil kalle det. Alt er hjemmelaget og mange av råvårene er fra gården. Mange av de besøkende er fra Aust-Torpa, og både latter og gode historier sitter løst hos gjester og vertskap.
I krambua selges forskjellige lokalproduserte uttrykk for tradisjonshåndverk og kunsthåndverk. Strikkevarer, håndfarget garn og byggmjøl fra Grønvold Sag og Mølle borte i svingen er bare noe av det du finner her.
Selskap og arrangement
Det er mange bygninger på Haugtun, og her er også storkjøkken og plass til mange gjester både ute og inne. Her er Pensjonatet med flere stuer og her er Posthuset, det opprinnelige posthuset i Odnes sentrum, som har fått nytt liv på Haugtun.
Vi tar ikke munnen for full når vi sier at rammene rundt ethvert selskap er perfekte på Haugtun. Her skreddersys også kunst- og håndverkskurs for grupper. Det arrangeres også andre kurs og aktiviteter, som for eksempel malerkurs, keramikkurs og juleverksted. Sjekk kurskalender her.
Lagre pin for å lese artikkelen senere!
Forslag til utflukter
Synnfjell ligger ikke langt unna. Vi anbefaler en tur opp på Spåtind, 1414 moh. En lettgått tur som også barna kan bli med på.
Les vår artikkel om topptur til Spåtind i Synnfjell her.
Maihaugen på Lillehammer er et fantastisk sted for hele familien. Absolutt verdt et besøk, og det tar mindre enn en time å kjøre hit fra Haugtun.
Les vår artikkel om Maihaugen på Lillehammer her.
Landsbyen Dokka og Dokkadeltaet er bare ti minutter unna med bil. En tur hit kan også anbefales.
TIPS: Les andre artikler fra området
Synnfjell – en undervurdert perle
Hipp hipp – for både Maihaugen og Lillehammer!
The Spirit of Kistefos – museum i særklasse
Hvor ligger Haugtun Gårdspensjonat:
Husk å følge ReiseKick på Facebook!
Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no
Websider å ta en titt på:
Overnatting: https://www.haugtun.no/
https://synnfjell.no/
www.maihaugen.no
[…] om oppholdet vårt i Drengestua på Haugtun herFor booking av overnatting: […]