The Spirit of Kistefos – museum i særklasse

En helt spesifikk stemning. Et gåsehudfremkallende øyeblikk. Plutselig er den der. The Twist. Kistefos Museum. En bro? Et galleri? Eller en skulptur i seg selv? Uansett er det arkitektur i verdensklasse der den svever over den lokale Randselva. Møtet mellom det gamle og det nye understrekes av fiskeren, som står under mesterverket og kaster ut fluene sine. Tre ørreter i boks, og klokka er bare ti om mårran.

Kistefos – årets museum internasjonalt

Vi blir bare stående og måpe når det The Twist åpenbarer seg. Joda, vi visste at New York Times har den med, som den eneste norske destinasjon, på den prestisjefylte lista 52 Places to Go in 2020. Og at Designboom kåret den til årets museum internasjonalt i 2019. Les eventuelt artikkel om det her.

Det vi derimot ikke er forberedt på er stemningen vi blir hensatt i. Denne tause oppfordringen om å ta den lekne arkitekturen på alvor før vi drister oss inn i det monumentale mesterverket.

Omtalen fra New York Times finner du i videoformat her:

Kunst og industri hånd i hånd

Fy fader, så modige disse danske arkitektene må være. Kanskje ikke så rart at de heter BIG – Bjarne Ingels Group. For ikke å snakke om motet til forretningsmann og kunstsamler Christen Sveaas, som i 1996 etablerte Kistefos slik vi kjenner stedet i dag. Han er barnebarn av Anders Sveaas, som i sin tid grunnla Kistefos Træsliberi AS i 1889. Maskiner og bygninger er bevart, og skaper en levende fabrikk for oss besøkende. Kunst og industri hånd i hånd, altså. Eventyret om træsliberiet er den røde tråden, og elva som bukter seg gjennom hele området, var i sin tid grunnlaget for driften.

Et bygg som slår en krøll på seg

Så er vi inne i signaturbygget The Twist. Skinnende hvite, store flater, som plutselig slår en krøll på seg når vi nærmer oss den andre elvebredden. Før det har vi glodd oss gjennom noe av det beste av norsk og internasjonal samtidskunst. Flere av bildene er giganter på veggen, og magien, gåsehuden, er der igjen når vi bare vandrer rundt og betrakter og fantaserer uten å bli fortalt. Øyeblikkets flukt er en undervurdert kunst for å oppleve kunst. We are right here, right now.

Utfordres til å kjempe for friheten

Come out er tittelen på utstillingen og på dens mørke, mystiske tittelverk, som bærer fortellingen om en gruppe afroamerikanske ungdommer, som ble uskyldig dømt for drap i 1964. Fortellingen er like aktuell i dag, og verket refererer dessuten til kunstnerens kamp for sin egen frihet. Kampen for våre grunnleggende verdier er alltid verdt å kjempe for, ikke minst når verdenssamfunnet befinner seg i en miks av kriseberedskap og bedøvet tilstand, slik tilfelle har vært i 2020.

Lykken – å holde et lam i to dager

I en periode på tre måneder, i hele åtte timer hver dag, satt kunstneren Marina Abramovic taus og holdt øyekontakt med hundrevis av mennesker, som sto i kø for å sitte i stolen foran henne i New Yorks fantastiske galleri MOMA i 2010. Etterpå sa Marina det sånn: «Etter å ha stirret inn i ett tusen seks hundre og syttifem par øyne, måtte jeg bare finne igjen kontakten med naturen.» Det resulterte i Holding the Lamb, et av hovedverkene i The Twist. Bildet dreier seg om å holde et lam i to dager og å være helt lykkelig, ifølge kunstneren.

Her er et par andre kunstverk som også fortjener øyeblikkets flukt i The Twist:  

Den energigivende Veien til stillhet

Tittelen på blogginnlegget har allerede kommet til meg når vi forlater The Twist for å gå langs elva bort til skulpturparken. The Spirit of Kistefos. Titler blir fort kleine saker hvis du tenker dypere på dem, men denne borer seg bare lenger og lenger inn. Denne opprømte stemningen, en blanding av det kreative og det modige, får meg i high spirits når den ene skulpturen etter den andre renner på. Passer denne kulturskatten også for barn, da? Tanken er lett å tenke, men heldigvis like lett å slette når jeg ser opprømte barn slippe løs all sin glede og energi på Jeppe Heins finurlige kunstverk Veien til stillhet. Vannet og energien fra kraftverket på Kistefos var inspirasjonskilden, og kunstneren selv opplevde det i sitt møte med Kistefos før han ga kreativiteten frie tøyler.

Et estetisk kick av de helt sjeldne

En helt spesiell skulpturpark i det grønne, naturskjønne. Kunstnerne må jo ha vært her før de gikk i gang, tenker kunstamatøren i oss. Skulpturene er monumentale og unnselige, lekne og dypsindige, men felles for alle de 46 skulpturene er at de kler omgivelsene, naturen og historien på Kistefos og vice versa. Vandringen fra skulptur til skulptur er et estetisk kick av de ytterst sjeldne. En sanserik oppdagelsesferd i vann og natur, energi og industri, for store og små. Vi nøyer oss med små visuelle glimt av noen av de skulpturene vi husker best:

Ydmyk vandring i industriell arv

Det er en stor og viktig arv Christen Sveaas har tatt på seg, og den som han etterlater seg en gang i fremtiden kommer ikke til å bli noe mindre. Bygningene og den industrielle arven på området er tatt imponerende godt vare på, flere av de eldgamle maskinene er i drift, vi får følelsen av å gå rundt i et levende fabrikkmiljø, Kistefos er jo faktisk Skandinavias eneste intakte tresliperi. Ikke nok med det, her er formannsbolig og fyrhus, steinhus og brannhus, vognskjul og båthus, til og med bestyrerbolig fra fjern fortid.

Glemte vi å nevne museumsbutikken med kvalitetsprodukter? Klatreparken for barna? Og – skulle du trenge en pust i den kreative bakken, unner du deg en vaffel eller to på Kafé Consulen.

Kobling mellom menneske og natur

Vi er på vei ut av herligheten, går langs Randselva og snakker om hvordan et menneske kan ha baller til å prøve å kombinere industriarv med det absolutt ypperste av norsk og internasjonal samtidskunst. Svaret ligger midt i elva. Kunst og industri på Kistefos, begge drevet av naturens flom. En kunstner fører Randselva gjennom et gigantisk øye, og lar oss se den direkte koblingen mellom mennesket og naturen. Regnbuehinnens mønster er risset inn i overflaten, og den sorte pupillen er et hulrom der det skummende vannet fra fossen strømmer gjennom øyet før det igjen blir en del av det naturlige elveleiet.

Det enorme bronseøyet i Randselva

Symbiosen mellom industri, skulptur og kunst er komplett når det magiske øyet er fotografert, og oppholdet vårt på Kistefos er forbi. Tittelen på det enorme bronseøyet i elva tar vi med oss videre. Kunstneren Marc Quinn har selvsagt valgt å kalle det All of Nature Flows Through Us.

Lagre til senere

Ærverdig hotell noen få minutter unna

Vi overnattet på ærverdige Klækkenhttp://www.klaekken.no Hotell noen få minutter fra Kistefos. Nå er det mest kjent som et helprofesjonelt kurs- og konferansehotell, men historien som strekker seg helt tilbake til 1346, forteller at det har vært bondegård, Ringerike Sparebank og grendeskole her. Været var på parti denne sommerdagen, så vi fikk oppleve en herlig, solfylt kveld på terrassen og i den flotte, gedigne hagen, som omkranser Klækken Hotell. Det kombinerte ute/inne-bassenget er for øvrig det eneste i sitt slag i Norge, og måtte selvsagt også testes.
Klikk her for mer info og booking!

Vi slår gjerne et takknemlig slag for frokosten neste morgen. Strøken service, vi ble virkelig møtt, sett og ivaretatt på legendariske Klækken Hotell, som også tilbyr egne pakker inkludert overnatting og besøk på Kistefos.

Hvor ligger det:

Websider å ta en titt på:

www.kistefosmuseum.com
www.klaekken.no

Du har kanskje glede av å lese artikkelen om Deichman Bjørvika?

Husk å følge ReiseKick på Facebook og Instagram!

Tusen takk for at du leser ReiseKick. Vi håper du likte artikkelen Foss skole. Kanskje har du til og med lyst til å spandere en virtuell kopp kaffe på oss? 

Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller en reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no