Skitur fra Mylla til Sognsvann er en klassiker. Et dagsturprosjekt og en populær tur for deg som allerede har en del mil «i banken» fra før. Liker du å gå på ski? Da er dette en tur for deg. Du har ikke behov for bil. Ta tog til Grua, fra Grua jernbanestasjon er det én kilometer gange før du er i sporet. Det er godt skiltet, og du finner enkelt frem til skiløypa. Spenn fast skiene, og gå gjennom … hele Nordmarka tilbake til Oslo!
Nyttige tips for en vellykket klassiker
Du har en drøss av valgmuligheter hele veien. Rutenettet er enormt, så det er greit å ha gjort litt research i forkant. Turens lengde er mellom 40 og 55 kilometer, litt avhengig av hvilken rute du velger. Min tur landet på 49 kilometer, men det finnes en hovedtrasé på 43,5 kilometer. Løypa går sørover, og du har sol i fjeset hele veien hvis værgudene er på lag. Skiforeningen har en anbefalt løype, og den fulgte jeg i store deler av turen min. Kan absolutt anbefales. Bli med på skitur fra Mylla til Sognsvann!
Litt inspirasjon før du bestemmer deg
Jeg møtte alle slags folk: Venninnegjenger, barnefamilier, birken-entusiaster, pensjonister og mosjonister. Løypa varierte fra brede, perfekte trikkeskinner til litt mer morsomme, trange og bratte skogsløyper. I turens første halvdel labbet jeg over en rekke vann: Både Svea, Beltern, Mylla, Ølja, Tverrsjøen og Katnosa ble tilbakelagt. Halvveis over Katnosa passerte jeg Sandvikshytta, en liten markastue som selger vafler og de andre gode tingene. Tok en liten pause her og slappet litt av. De tar Vipps. Jeg nådde frem ti minutter før stengetid, og fikk siste vaffel gratis. Etter hele 30 kilometer var jeg fremme ved selve hjertet av Nordmarka: Kikut. Ned dit er det noen friske nedoverbakker, og fortsatt var det halvannen mil igjen før jeg var fremme på Sognsvann!
Men nå drar vi – det er klart for avgang:
Klassisk byfrokost hos Narvesen Oslo S
0942-toget fra Oslo Sentralbanestasjon er to minutter forsinket. Alt er som det skal. Turen til Grua tar en knapp time, og balansen gjenopprettes underveis. Jeg har uansett all tid i verden. Før ombordstigningen går jeg innom Narvesen og blir møtt av ei trivelig trise som sørger for varm traktekaffe og bakverk. Klassisk byfrokost. Ikke bare fikk jeg lykkeønskning for turen, hun så til og med ut til å mene det. En riktig så hyggelig start på dagen.
SPANDERE EN VIRTUELL KOPP KAFFE?
Her på ReiseKick kan du lese hundrevis av reiseartikler fra inn- og utland gratis. Vi jobber kontinuerlig med å publisere enda flere artikler med reiseinspirasjon og gode tips.
Klikk gjerne på linken: Spandere en virtuell kopp kaffe på oss og betal kr 30,- med VIPPS.
Tusen takk.
Hard, isolert, stoisk og en skikkelig killer
På toget plukker jeg frem biografien om John Williams, mannen bak den berømte romanen Stoner. Noe av det første jeg leser er The essential American soul is hard, isolate, stoic and a killer. It has never melted. Dette er karakteristika jeg i det daglige ikke kjenner meg igjen i, men jeg begynner likevel å tenke – kan dette være fine egenskaper å ha etter 40 kilometers labbing, når mørket siger på, låra er møre og jeg antagelig befinner meg i Bjørnsjøhelvete?
Northug-fans og et bål i et åpent landskap
Ved Tverrsjøen stopper jeg ved en guttegjeng som sitter rundt et bål i åpent landskap. Tomme ølbokser og høylytt prat vitner om svært god stemning. Jeg fornemmer nesten at de dro ut i Nordmarka for å se Northug vinne femmila under VM for 10 år siden – og har blitt der. Herlig gjeng. Jeg spør om veien til Sognsvann. De humrer, nevner antall kilometer og humrer på ny. Det mumles noe om at alle veier leder fra Mylla, så litt om høyre og venstre, før de peker meg i riktig retning. Jeg sier takk, og tar farvel.
Fra et liv med rus – til friheten ved langrenn
På Kikut setter jeg meg på en benk og plukker frem nistepakka. Noen meter til venstre sitter en annen kar og nyter sin egen. Han åpner samtalen, og det viser seg at vi begge har gått fra Grua stasjon. Han er på min egen alder, en åpen fyr, og forteller om et liv med mye rus. Han snakker, jeg lytter. Etter å ha vært i Kong Alkohols hule hånd i en årrekke har han oppdaget friheten ved langrenn. Langturer er hans greie. Jeg blir litt rørt der jeg sitter. Etter å ha spist maten, drikker jeg opp brusen og vi prater litt mer før jeg ønsker ham lykke til fremover. Så spenner jeg mine ski, og er klar for de siste 15 kilometerne – sjarmøretappen.
Verdensmester når det gjelder å nesten falle
Alle som har vært på Kikut kjenner godt til den bratte bakken ned fra stua og ut på Bjørnsjø-isen. Min oppfatning har lenge vært at jeg er verdensmester når det handler om å nesten falle, og så hente seg igjen. Den oppfatningen blir nå satt på prøve. Midt i bakken aner jeg hvordan nedfarten min ender. Så får jeg klare visjoner. Men det er først da jeg begynner å vingle frem og tilbake som en fortumlet andunge at jeg er helt overbevist, og det går som det må gå. Når jeg dukker opp igjen fra den silkemyke nysnøen står et par nyankomne og gliser. Man skal tross alt unne andre å se deg mislykkes, heter det visst.
I Bjørnsjøhelvete søker vi amerikansk trøst
Bjørnsjøen er lang. Nærmere tre kilometer monoton gange. En helt perfekt strekning å øve på teknikk. Ett ben foran det andre. Fullt fokus. Noen få hundre meter før enden av Bjørnsjøen er det to muligheter: Til venstre og til Bjørnholt Markastue eller til høyre og inn i skogen. Jeg velger sistnevnte. Bjørnsjøhelvete, et småkupert område, står for tur. Det begynner å bli mørkt og jeg er mør, men kommer til å tenke på den amerikanske sjelen: hard, isolate, stoic and a killer … Ganske platt, men en god motivasjon i de bratteste motbakkene før det bærer utfor igjen. skitur fra Mylla til Sognsvann
En knallfin tur i Nordmarka er nå tilbakelagt
På Ullevålseter tar jeg en ny rast, og brusautomaten tryller frem en iskald Solo.
Viktig å fylle på med nok læsk på en slik tur. Siste strekning fra Ullevålseter til Sognsvann er stort sett bare nedover, og går i en fei. Det er flere barnefamilier som telter og griller ved Lille Åklungen og Svartkulp. Oslo kommer stadig nærmere. Vel fremme på Sognsvann rusler sakte jeg opp til T-banen. Dørene lukkes. En knallfin tur i Nordmarka er tilbakelagt.
Pakketips
Når jeg skal på tur av en viss distanse, har jeg alltid med en liten ransel. Dette hadde jeg i ranselen:
· Ekstra ulltrøye som jeg skiftet til ved pause. Det er kaldt og kjipt å starte med en svett trøye etter en liten rast.
· Fleecegenser. Tar alltid på den når turen er over. Bort med vått tøy – på med tørt.
· Ekstra skihansker. Hvis du svetter mye på hendene og det er kaldt ute, kan det ta lang tid å få tilbake varmen i fingra etter en pause.
· Nistepakke (to dobbeltdekkere med ost og skinke)
· 1 liter vann (du kan fylle på stuene underveis)
· To kokte egg og litt salt
· Solbriller
· Ulike typer skismøring, skrape og «gnissekloss»
· Penger. Alltid hyggelig å kose seg litt på en av markastuene, selv om de fleste hyttene tar Vipps.
· Bok til togturen
Om gjesteskribenten
Vår gjesteskribent denne gang er Henrik Hande Nilsen. Han er glad i å gå på tur i skog og mark, gå på ski, sykle og løpe maraton. Og så er han sønn av den ene delen av ReiseKick, Bernt Roald Nilsen. Vi er stolte over å ha Henrik som gjesteskribent, og håper på flere innlegg fra hans kreative tastatur ved senere anledninger!
Tips: Les flere turer i Oslomarka her
Skitur i Romeriksåsene – flott og barnevennlig
Turtips i Oslomarka
Naturlig luksus i Nordmarka
Husk å følge ReiseKick på Facebook!
Tusen takk for at du leser ReiseKick. Vi håper du likte artikkelen vår om skitur fra Mylla til Sognsvann. Vi setter stor pris på om du deler.
Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no skitur fra Mylla til Sognsvann
