Vi er glade i gata vår i Villajoyosa på Costa Blanca. Den er fargerik på så mange måter. Én ting er alle de fargerike husene, som byen vår er så kjent for. En annen ting er alle de forskjellige folka som bor i gata.
Fargerike hus … og fargerike folk …
I vår gate, som er en del av den gamle bymuren fra middelalderen, er det en virkelig herlig blanding av spanjoler, sigøynere og turister. Men la oss først ta en titt på fasaden til huset vårt. Leiligheten vår er helt på toppen. Reglementet sier at vi kan velge den fargen vi vil på fasaden vår, bare vi ikke velger fargen til naboen 😉
Rett under oss bor Ramon. Han er spansk, og røyker som en skorstein. Han er hjemme cirka to uker om gangen, og så stikker han av gårde grytidlig en mandags morgen for å jobbe. Så ser vi han igjen om to uker.
Tereza bor også i samme hus som oss, på bakkeplan. Hun er fra Tsjekkia, men har bodd i byen i mange år. Hun må være verdens beste nabo. Av henne har vi blant annet fått Alma. Alma er en Yuccapalme, som vi har plassert på den lille balkongen utenfor soverommet ut mot gata vår. I følge Tereza må alle planter ha et navn. Yuccaen vår heter nå Alma, og den deler balkong med Vera. Ja, riktig. Vera er en Aloe Vera.
Tips: Klikk her for å leie leiligheten vår, La Casa Mia!
Livsglade spanjoler ute i gata
I husene på oversiden av vårt bor spanjoler hele veien. Livsglade spanjoler som trekker ut i gata på kvelden når den varme sommersola har gått ned. De prater, spiser, synger og koser seg som bare spanjoler er i stand til. Nærmeste naboer på nedsiden er fra Nord-Norge. De er ikke ofte her, så vi har ikke blitt så godt kjent med dem.
I huset nedenfor nordlendingene bor Alizia, sammen med mannen og sine to døtre. Hun er stort sett hjemme, og har alltid tid til en prat. Hun er tidlig oppe, og skrubber daglig gata (!!!) utenfor sin egen dør med masse vann og såpe.
Så har vi Ungdomshuset på fonteneplassen vår. Et sted hvor byens unge kan møtes, lese lekser, låne PC-er og delta på ulike kurs. Det kryr av unge, smilende mennesker her på hverdager. Vi er glad for å ha kommunens flotte ungdomshus i gata vår.
Litt lenger ned bor Rosa. Dersom hun åpner porten når du ringer på, ser du en uteplass fylt til trengsel med vakre planter. De fleste blomsterforretninger kan bare ta henda i været når de ser dette. Og Rosa er veldig stolt og glad for å vise frem vidunderhagen sin.
Så kommer vi til Maria og den lille hunden Luna. Maria begynner å bli en gammel dame, og har bodd i Villajoyosa hele livet. Hun snakker ikke ett ord engelsk, og er opptatt av at vi må lære oss spansk. Og hun er en av grunnene til at jeg går på spanskkurs. Jeg drømmer om å sitte ved siden av henne på benken på den lille plassen nedenfor huset hennes og prate. Få høre historier fra eldre dager. Hvordan livet i byen vår har forandret seg opp gjennom årene. Før vi ble kjent med Maria, var vi selvfølgelig på hils, men vi syntes det var veldig rart at hun bare hilste annenhver gang. Det tok ganske lang tid før vi oppdaget at hun har ei søster som er helt lik, men som bor i en annen gate. Jeg gleder meg til å fortelle Maria om det.
Like ved Maria har vi Rhonda, eiendomsmegleren vi kjøpte leiligheten vår av. Vi trodde lenge hun var fra England, men det viser seg at hun er født i Zimbabwe. Så feil kan man altså ta.
Vet du at du kan lese mer enn 200 reiseartikler fra inn- og utland her på ReiseKick? Vi jobber iherdig med å publisere enda flere artikler med reiseinspirasjon og gode tips. Kanskje har du lyst til å spandere en kopp kaffe på oss?
Verdens beste tortillas
Enda et par hus lenger ned bor Julia, som lager verdens beste tortillas. Hun forteller oss at Spania var et veldig fattig land til lenge etter borgerkrigen, og tortilla var den billige hverdagskosten mange levde på.
Her er oppskriften på Julias kjempegode tortilla. Prøv den da vel;)
Til en tortilla til fire personer bruker Julia:
8 skrelte poteter
2 løk
6 egg
2 ts salt
1/2 liter olivenolje – NB! Ikke virgin olivenolje
Hun skjærer potetene i tynne skiver og legger dem i en bolle uten vann. Deretter skreller hun løken, deler dem i små båter og har dem i potetene sammen med saltet.
«Skal jeg lære deg en hemmelighet?» spør Julia der jeg henger over kjøkkenbenken.
«Veldig gjerne, jeg er glad i hemmeligheter.»
«Du må ALDRI legge potetene i vann, da blir de porøse.» Hun peker på meg med tresleiva, som visstnok har sjel. Det har hun fortalt meg tidligere.
I sin dype stekepanne varmer Julia olivenoljen opp til den er veldig varm, og slenger potetblandingen oppi.
ReiseKicks egen e-bok om Costa Blanca – kjøp E-boken her!
Våre beste reisetips på Costa Blanca i Spania. Her er tips om steder, små og store byer, turer langs kyst og i fjell, overnatting og spisesteder, kulturelle severdigheter og spennende attraksjoner.
Basert på egne erfaringer og tips fra lokale folk.
E-boken er på hele 180 sider og koster kun kr 179,-.
Kjøp den her! Du betale med VIPPS, og laster den ned direkte.
Julias lille tortilla-hemmelighet
«Rør ofte, potetene må ikke bli brune. La dem koke til de er transparente, det tar omtrent et kvarter. Og jeg mener koke, ikke steke.» Hun hytter mot meg med sleiva og smiler bredt.
Så tar hun litt vann i den tomme potetbollen og visper vannet sammen med eggehviten fra de seks eggene, før hun visper seks eggeplommer, har i eggehviten og blander alt sammen.
Jeg blir betrodd å helle potetene og løken (uten å få med oljen) i eggeblandingen. Oljen sparer hun, den kan brukes til andre ting. Jeg rører alt sammen, og får beskjed om å tilsette litt mer salt. I mellomtiden har hun hentet frem tortillapannen hvor hun heller i litt olje. Her steker hun røren med poteter og løk på svak varme i en fem minutters tid. Hun setter på lokket, snur pannen og steker videre på den andre siden. Til den er ferdig, som hun sier. Julia tar av lokket, skjenker i to store glass rødvin, legger en tallerken som et lokk over tortillaen og snur. Voila! Ferdig.
Hun skjærer opp to stykker og gir meg ett sammen med et av rødvinsglassene. Hun insisterer på at tortillaen alltid skal ledsages av et glass eller to rødvin. Helt greit for meg. Det smaker fortreffelig, og det minste jeg kan gjøre er å hjelpe til med oppvasken.
Rio Amadorio og et glitrende Middelhav
Vi har to små plazaer som grenser til gata vår. Fra begge har vi utsikt over Rio Amadorio og Middelhavet. Og en av dem kan også skilte med en fontene. Begge plazaene blir flittig brukt av unge og gamle. Barn og voksne spiller fotball, gamle damer sitter og strikker og slarver, og kjærestepar kysser og hvisker lavt til hverandre under trærne.
Legg merke til trestammene på bildene over. De aller fleste av appelsintrærne i byen har fått slike flotte, heklede stammevarmere. Er de ikke fantastiske og kreative?
Spanjolene er lekne og glad i en fest. Og ikke helt sjeldent kommer slike flotte folk feiende oppover gata vår på vei til den vakre kirkeplassen vår.
Tips: Klikk her for å leie leiligheten vår, La Casa Mia!
Fortsatt fargerike sigøynere i gata
Litt lenger ned i gata ligger den lokale politistasjonen, og på plazaen utenfor samles de få sigøynerne som fortsatt bor i byen. For 20 år siden var det mange av dem i Villajoyosa, nå er det ikke mange igjen. I alle fall ikke i gamlebyen. Vi vil gjerne bli kjent med dem, og begynner å hilse. De skuler. Vi fortsetter å hilse. De skuler videre. Men vi gir oss ikke, og etter omtrent ett år vinker matriarken på meg. Hun peker på benken ved siden av seg.
«Sitt.» Hun gjør seg greit forstått på engelsk. Og begynner å fortelle. Om barn og barnebarn. Om at hun har fått seg en liten jobb. Hun er stolt av det med jobben. Litt senere møter jeg henne på vei opp fra promenaden. Hun har på høye hæler, skjørt og jakke. Sannsynligvis på vei hjem fra jobb. «Guapa!» roper jeg. Hun fniser og sender meg et elegant slengkyss. De tre voksne sønnene hennes som sitter stablet opp på krakker langs husveggen, smiler og vinker. Jeg regner med at «guapa» betyr det jeg tror det betyr: Vakker. Nå hilser og smiler både hun og resten av familien på både Bernt og meg når vi går forbi.
Når vi kommer til enden av gata vår, åpenbarer strandpromenaden og den lange, herlige stranda vår seg.
Konklusjonen er enkel: Vi elsker den farge- og innholdsrike gata vår med alle de flotte folka i Villajoyosa! Og vi gleder oss alltid til å komme tilbake når vi har tilbrakt en del tid andre steder.
Tips: Les våre andre artikler fra Villajoyosa
Kyststien mellom Villajoyosa og Benidorm
Sjokoladebyen Villajoyosa
På to hjul mellom idylliske landsbyer på Costa Blanca
Trikken mellom Alicante og Benidorm
Villajoyosa på Costa Blanca– våre beste tips!
Overnatting i Villajoyosa
Har du lyst til å sjekke ut gata og resten av byen? Vi leier ut leiligheten vår, La Casa Mia, når vi ikke er her selv.
Websider å sjekke ut:
For booking: La Casa Mia
Hvor ligger Villajoyosa?
Villajoyosa ligger på Costa Blanca i Spania.
Hvordan komme seg dit:
Det enkleste er å ta fly til Alicante og reise videre med taxi eller buss derfra.
Det tar cirka 45 min fra flyplassen til leiligheten. Taxi koster cirka 60 euro, buss cirka 18.
Buss kan dere bestille her: https://www.mariannetours.com/
Husk å følge ReiseKick på Facebook og Instagram
Tusen takk for at du leser ReiseKick. Vi håper du setter pris på artiklene våre, og vi setter stor pris på om du deler med andre reiseglade. Og har du lyst til å spandere en kopp kaffe på oss, setter vi veldig stor pris på det.
Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@reisekick.no
