– Bernt, ser du Kuppern? Jeg satt på skuldrene til fattern øverst oppe i Østre sving på Bislett. Et hav av voksne folk i mørke ullfrakker rundt meg. Tjåka full stadion. Stålblank is, og langt der nede så jeg ham vi hadde kommet for å se gli nydelig gjennom indre sving. Selveste Kuppern. Han ved siden av fattern veiva vilt med begge henda og ropte: To indre og vekk me’n! Jeg var på Nyttårsløpet.
Skøyteløp var stas på 60-tallet, og jeg var helt hekta. Kanskje fordi fattern og jeg satt foran kabinettet og hørte på hver eneste skøytesending. Jeg noterte hver eneste rundetid på et A5-program jeg hadde fått av muttern. Seinere tok det helt av da jeg lagde mine egne lister over verdens 10 beste tider på hver skøytedistanse i flere år.
Det var skøyterevolusjon på 60-tallet. En diskoskaster som het Stein Johnson trente de beste norske til å bli de aller beste. Kuppern og Per Ivar Moe er de jeg husker best. Kanskje fordi de var fra Oslo. Fattern var blodfan av dem som kommenterte, særlig Per Jorsett, og jeg digga Knut Bjørnsen. Det var akkurat som om skøyteløpera gikk inne i stua vår. Og fattern og jeg var omtrent like gærne der vi satt og heia og var ekspertkommentatorer, begge to.
Skiløping var gøy, jeg var på Monolittrennet, det første parkrennet i Oslo. Tjåka fullt i hele parken, og min favoritt var Harald Grønningen, nesten to meter høy, trur jeg. Martha, søstera mi, og jeg pleide å ta trikken til Majorstua og binde treskia på utsida av trikken til Frognerseteren. Vi nappa som regel med oss hver vår Kvikk Lunsj og et appelsin og en Solo i godtebutikken før vi dro.
Oslo på 60-tallet – med et skrått blikk
Denne boka tar deg med på små tidsreiser fra en helt spesiell tid, sett gjennom øynene til en «gategutt» på østkanten i Oslo.
Familien på fire kom fra Lofoten med hver sin koffert, og en godtebutikk på Grünerløkka ble et trygt anker og skole for livet. Anekdotene om hverdagen deres er ekte, fulle av skråblikk, og skrevet på østkantens levende språk.
Grensen mellom fakta og fantasi er selvfølgelig hårfin 60 år senere. Men minnene fra denne gylne tida er uansett levende, morsomme og fulle av sjarm.
Bli kjent med Oslo i «gamle dager», sett med et skråblikk. Kos deg med en annerledes, men kanskje også gjenkjennbar reise, tilbake til 60-tallet!
Romanformat, 70 sider.
Du kjøper den her til KUN kr 199,- inkl frakt
Martha var god i sport, hu moste meg i løping og svømming. Hu trente sammen med Grete Waitz i Vidar, men var best i det korte løp, som fattern sa. Vi pleide å dra til Langøyene og Frognerbadet om sommeren. Ferja ut til Langøyene og utetrikken til Majorstua. På gymnaset løp jeg forresten sammen med Grete om morran før skoledagen starta på Foss. Hu var skikkelig god!
Det var noe med å være i farta ute. Vi lekte gjemsel, sisten, slåball, hoppa strikk, bygde hytte, hauk og due og sikkert mye mer. Mamma og pappa sto aldri på sidelinja, vi klarte oss sjøl. De stolte på oss og lot oss være i fred.
Men det var fotballen som var min største kjærlighet. Den var nesten alltid med meg, enten fysisk eller inne i hue’. Vi spelte klassekamper der det var en liten gress- eller grusplass, og for meg var det grusen på Grünerbanen som var hjemmebane. Fattern så kanskje at jeg hadde talent, og jaga meg av gårde til Skeidbanen på Grefsen da jeg var ni.
Jeg brøy meg ikke så mye om at det var Lyn og Vålerenga som var best i byen, Lyn vant både serie og cup flere ganger så vidt jeg husker, mens Enga vant ingenting. Kanskje det var derfor jeg svikta Skeid etter 6 år og gikk til Enga. Jeg skulle hjelpe dem å vinne noe på 70-tallet, men ettersom åra gikk, rykka jeg i stedet stadig nedover i det vi kaller divisjoner.
Da vi flytta fra Løkka til Lambertseter midt på 60-tallet, fortsatte jeg å gå på skole i sentrum. Foss realskole og gymnas på Grünerløkka var jo kjent for å være det beste idrettsmiljøet, og det kan jeg skrive under på. Jeg begynte med ishockey på Lambertseter, hadde ikke noe valg, halve gata var jo full av folk som blei landslagsspillere før de blei voksne. Men jeg var nok ikke helt stabil når det gjaldt skøyteteknikken. Kanskje du burde starta litt før, Bernt, sa ishockeytreneren min og smilte.
PS: Jeg prøvde meg forresten på håndball og basket, også, men der var jeg rett og slett en fiasko.
Husk å følge ReiseKick på Facebook og Instagram!
Tips 1: Les et par andre tidsreiser fra Oslo
Blanda drops på 1960-tallet
Oppover Thorvald Meyer med Hamsun under armen
Tips 2: Noen av våre artikler fra nåtidens Oslo
13 gratis opplevelser i Oslo
Alnaelva – Oslos gamle, nye elveperle
Bli med på tur langs hele Akerselva!
Seven shades of green – på loffen i Oslos parker
Oslo – byen med de vakre øyene
Fotosafari fra Oslo S til Aker Brygge
Bygdøy – for hele familien!
Tusen takk for at du leser ReiseKick. Vi håper du likte artikkelen om Sport i Oslo på 60-tallet. Kanskje har du til og med lyst til å spandere en virtuell kopp kaffe på oss?
Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller en reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@reisekick.no
