Løkkeeventyret startet da Bymarken var et stort grøntareal utenfor murbyen, som lå under Akershus slott. Kong Christian IV ga en mengde små løkker til borgerne, og borgerskapet etablerte etter hvert landsteder her. I dag er mesteparten av området bebygd med villaer og leiegårder, men løkkenavnene lever. Her er en morsom tur innom flere løkker som en gang faktisk var grønne, lekne løkker.
Vi starter på Vøienvolden på Sagene
Vi starter eventyret på vakre Vøienvolden, utskilt som løkke allerede i 1684. Nå er dette området en bondegård i byen, og du kan lese om vårt besøk her. Denne gården forteller historien om bymarka, det er bare å gå inn og oppleve et praktfullt gårdstun, der dagens bygninger er fra 1700-tallet. Vøienvolden har hatt ulike eiere, i dag er det en fredelig oase i bydel Sagene og storbyens pulserende liv.
Et godt tips på Vøienvolden: Nyt utsikten på solsiden bak det vakre våningshuset etter at du har gått rundt og sett på alle disse husene: Potetkjelleren, dukkestuen, stabburet, vognskjulet, drengestua, låven og hovedbygningen. Fortidsminneforeningen tok over Vøienvolden i 1954, betingelsen var at det skulle være et museum for østkanten. I dag er det en kulturskatt for hele hovedstaden.
Myraløkka – og sommerkonsertene
Veien fra Vøienvolden til Myraløkka, også på Sagene, er kort. Du går oppover og krysser Maridalsveien med vakker trehusbebyggelse, går rett ned mot Akerselva, der er Myraløkka. Løkka har en lang historie som friområde, og er fortsatt det. Her har Oslo-Filharmonien sine sommerkonserter i juni, da er hele den skålformede skråningen full av folk.
Fra toppen av Myraløkka er utsikten flott, og her ligger de gamle arbeiderboligene for Myrens Verksted (på andre siden av Akerselva), som ble bygd i 1914. Området het Bentsebakken på 1700-tallet, Bentse teglverk lå her, og under krigen var det parsellhager for beboerne her!
SPANDERE EN VIRTUELL KOPP KAFFE?
Her på ReiseKick kan du lese hundrevis av reiseartikler fra inn- og utland gratis. Vi jobber kontinuerlig med å publisere enda flere artikler med reiseinspirasjon og gode tips.
Klikk gjerne på linken: Spandere en virtuell kopp kaffe på oss og betal kr 30,- med VIPPS.
Tusen takk.
Egebergløkken og et slott med utsikt
Maridalsveien ned til Telthusbakken, opp den, og så er vi på Egebergløkken. Denne flotte løkka mellom Vår Frelsers Gravlund, Telthusbakken og Maridalsveien ble i 1818 kjøpt av den danske trelasthandleren Westbye Egeberg, som kalte hovedbygget her for «Udsigten».
I år 1900 oppførte familien Westbye Egeberg Egebergslottet, med adresse i Akersbakken 24f/g. I 1916 ble den bratte delen av denne løkkeeiendommen gjort om til parsellhager for befolkningen. Rett ovenfor disse parsellhagene ligger Kjærlighetsstien. Slottet ble bygd om til 24 leiligheter da kommunen overtok i 1930.
Meyerløkken og et langt aspargesbed
Du går tvers gjennom Vår Frelsers Gravlund, flotteste gravlunden i byen – og kommer til Ullevålsveien. Mellom denne, Pilestredet og Stensberggata finner du rester av Meyerløkken. Forretningsmann Jacob Peter Meyer, faren til Thorvald, kjøpte tidlig på 1800-tallet deler av området og utviklet det videre. Sønnen Thorvald tok seg senere av Grünerløkka!
Det gamle Rikshospitalet ble bygd på den øvre delen av dette løkkeområdet. I dag er området preget av Pilestredet Park med alle sine blokker. Den nederste delen av Meyerløkka var kjent som en velpleid park og et flott aspargesbed løp hele veien ned fra Ullevålsveien til Blitzhuset i Pilestredet.
Valleløkken – og fin utsikt fra Idioten
Oppover Ullevålsveien, forbi St.Hanshaugen, og så inn Vallegata, som sammen med Banksjef Frølichs, Anton Schjøtts, von der Lippes og Pavels gate utgjør gamle Valleløkken. I 1697 lå Valle gård her med 11 mål tomt. Hovedhuset (i Vallegata 12) ble revet i 1960. Et hyggelig gammelt løkkeområde å rusle rundt på måfå i.
Området ble utvidet på 1700-tallet, da slottsfogd Paul Bukier kjøpte og eide 11 løkker, og var den som betalte mest løkkeskatt i Oslo. Gå inn på den nordvestlige delen av dette området der det bratte gamle løkkeområdet Idioten ligger. Helt fantastisk utsikt vestover herfra!
Bolteløkka – passe bratt og skolefin
Vi har droppet Grünerløkka, som du kan lese om her, men Bolteløkka ligger jo midt i løypa! Gå over Ullevålsveien og ned Bolteløkka allé, den går tvers gjennom det bratte løkkeområdet fra nord til sør. Hele Bolteløkka er i dag en fin miks av gamle trehus og staselige murgårder.
David Bolt kjøpte en løkke her i 1761, der ligger Ullevålsveien spesialskole for elever med lærevansker i en stor, gammel trebygning. Bolteløkka skole, litt lenger ned i alleen, åpnet i 1898, og var en av Norges største. Margrethe Munthe var lærer her før hun flyttet til Italia i 1920, og skrev: Nei, nei, gutt, dette må bli slutt (Lua av) – Da klokka klang – 17 mai er jeg så gla’i.
Jessenløkken – på idylliske Fagerborg
Vi går nå tvers over Thereses gate, over vakre, luftige Stensparken og inn på området Fagerborg. Her er Jessenløkken, som ble bygd om til et boligkompleks i 1919 etter at Heinrich Jessen hadde eid området i tillegg til Sorgenfrid-området lenger nord i mange år.
Bygningene her er i nordisk nybarokk med gråslemmede fasader. Det eneste som er igjen av gamle Jessenløkken, er et lite navnløst parkanlegg der Jacob Aalls gate møter Herzbergs gate. Før lå Cleo Tobakk og konfekt, Samson og en melkeforretning her. Dette er området for deler av Lars Saabye Christensens litteratur, blant annet Halvbroren.
ReiseKicks egen turbok – kjøp E-boken her!
I denne e-boken får du til til 29 flotte fotturer i Oslo. Inkludert turbeskrivelser, kart og bilder.
E-boken er på hele 185 sider og koster kun kr 159,-.
Kjøp den her! Du betale med VIPPS, og laster den ned direkte.
Lassonløkken – Bokken og Odas hjem
Vi går ned til Bislet, ned Pilestredet, inn Parkveien, og følger kartet til toppen av Grønnegata. Her finner vi restene av Lassonløkken. Her oppe ble fem mindre løkker slått sammen til én løkke, som senere også het Soenerløkken og «Nøisomhed, Rolighed og Midtsommerløkken». Vi går ned til Hegdehaugsveien, tar til høyre oppover mot Bogstadveien, der en liten statue av Bokken Lasson, kjent og kjær revyartist, står på venstre hånd.
I 1869 kom eiendommen på toppen i regjeringsadvokat Christian Lassons hender, og Bokken Lasson var hans datter. Det var også Oda Lasson, som giftet seg med Christian Krohg, og ifølge historien var det megen selskapelighed og stadig kunstnere og diktere innom eiendommen. I 1920 kjøpte kommunen eiendommen, og brukte den som mødreherberge i mange år.
Balkeby – både løkke og kunstnerlund
Løkkene på Balkeby var fulle av trehusbebyggelse i 1850-60-årene, her bodde det mange kunstnere. Grunnen var maleren Peder Balke, som hadde anlagt denne løkka for at arbeidere innen kreative yrker skulle ha et sted å bo. I 1865 bodde 300 mennesker, 40 kuer og 35 svin her med flere ubebygde løkker rundt. Det var rett og slett et «sabla liv» her.
I 1879 brant hele 42 av de 60 trehusene ned til grunnen. Balkeby ble aldri det samme igjen, alle husene ble bygget opp igjen med teglstein, slik hele Balkeby ser ut i dag, og særpreget forsvant helt da dagens Balkeby ble bygd av OBOS i 1938. I dag er det dessverre ikke én løkke igjen på det som var et arnested for bohemer midt på 1800-tallet.
Schafteløkken – også kalt Elisenberg
Vi krysser over fra Majorstua til Frogner, og kommer til den nest siste løkka, Schafteløkken (se kart). Her ble Oslos største eksisterende tømmerbygning den gang bygd i 1807 etter at zahlkasserer Andreas Schaft i 1799 kjøpte løkkearealet av Bernt Anker, eieren av Frogner Hovedgård. Schaft ga samtidig løkkeområdet rundt bygningen navnet Elisenberg.
Etterkommer Petronelle Schaft solgte bygget i 1847, og det har vært flere virksomheter her, blant annet skole for døvstumme elever. Halvard Aschehoug gikk på denne skolen, før han grunnla Aschehoug forlag. I dag eier Frogner Menighet denne staselige trebygningen.
Sommerroløkken – rett ved Solli plass
Vi følger Frognerveien nedover, og løkketuren vår ender på det som var Sommerroløkken ved Solli plass. Her, på Bernt Ankers landsted, var det opprinnelig flere byløkker, men i 1844 kjøpte Sigvardt Blumenthal en større del av området, og anla Sommerroløkken der Sommerrogata og Sommerroparken ligger i dag.
Fra 1870-tallet ble det bygget leiegårder bortover Sommerroløkken, og Oslo Lysverker hadde hovedkontor her i mange år. I 2022 sto Sommerro Hotell ferdig her, et hotell for både gjester og nabolag, ifølge eier Petter Stordalen. Her kan du unne deg fortjent mat og drikke etter å ha brutt målsnøret på en alle tiders løkketur!
Tips: Les om noen av våre andre turer i Oslo her:
Alnaelva – Oslos gamle, nye elveperle
Bli med på tur langs hele Akerselva!
Seven shades of green – på loffen i Oslos parker
Oslo – byen med de vakre øyene
Fotosafari fra Oslo S til Aker Brygge
Brønnøya – en oase i Oslofjorden
Pilegrimsvandring gjennom Oslos middelalder
Bli med på tur langs Maridalsvannet i Maridalen
Storslått utsikt på stien fra Gamlebyen opp til Ekeberg!
Husk å følge ReiseKick på Facebook og Instagram!
Tusen takk for at du leser ReiseKick. Vi håper du likte artikkelen om løkkene i Oslo sentrum. Kanskje har du til og med lyst til å spandere en kopp kaffe på oss? Og dersom du deler artikkelen setter vi stor pris på det.
Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@reisekick.no
Veldig flotte turer! Litt skjemmende at dere omtaler Westye Egeberg konsekvent som «Westbye Egeberg». Dette bør dere rette opp.
Hei
Takk for tilbakemelding, vi korrigerer👍🏻
Det er interessant at omtrent halvparten av byens løkker betegnes som hankjønn (-løkken) og halvparten hunkjønn (-løkka). For eksempel de to naboløkkene Valleløkken og Bolteløkka. Vet du hvorfor? Det ser jo ikke ut til å være noe øst/vest-mønster.