Bayerske alper,  Fotturer,  Garmich-Partenkirchen,  Tyskland

Til topps om sommeren i Garmisch-Partenkirchen


Garmisch-Partenkirchen og fjellområdene i delstaten Bayern er et eldorado for alle som liker å gå, klatre og sykle i fjellet. Byen (som ikke har bystatus) ligger 708 meter over havet og har over 26 000 innbyggere. Her er det 300 kilometer med merkede turstier av forskjellig vanskelighetsgrad. Enten du er fjellklatrer eller lystvandrer finner du helt sikkert din favoritt her. Dette området ligger virkelig vakkert til ved inngangen til Alpene.

Fjellstier i Garmisch-Partenkirchen
Turstier av ulik vanskelighetsgrad

Har arrangert vinter-OL og alpin-VM

Garmisch-Partenkirchen er forresten delt i de to bydelene som navnet sier. De ble slått sammen uten å ha noe de skulle ha sagt i 1936, da vinter-OL ble arrangert her. I Garmisch finner du kurparker, kurteater og kongresshus. I Partenkirchen ligger administrasjonsbygningen og Rådhuset. Byen har også arrangert alpin-VM i 1978 og 2011. Og nå er det vår tur til å være alpine …

Bygate i Garmisch-Partenkirchen
Veldig hyggelig sentrum i byen (Foto: Colourbox)

Zugspitze – Tysklands høyeste fjell

Zugspitze, som er Tysklands høyeste fjell ligger i dette området, og er 2962 meter høyt. Det hadde vært morsomt å klatre opp dit, men været var veldig ustabilt da vi var der. Muligens ville denne turen være litt for strabasiøs for min (Torills) del. Vi kunne selvsagt tatt den fantastiske banen opp til toppen av Zugspitze, men vi bestemte oss for å gå til Alpspitze, som er 2628 meter høy, i stedet.

Heis opp til Zugspitze
Vei opp til til Zugspitze med heis (Foto: Colourbox)
Garmisch Zugspitze toppstasjon
På toppen av Tyskland! (Foto: Colourbox)

Starter med fire flate kilometer

Vi hadde en leilighet ved Olympiabakken nede i byen, så det skulle bli en del høydemetere på oss … Selvsagt hadde vi med nok med vann, og vi har også med matpakker, selv om vi vet at det finnes restauranter på vei opp. Turen startet med 4 flate kilometer gjennom grønne enger til starten på Kreuzeck-Alpspitzbahn. Toget suste stille forbi oss, og kuer og geiter ser uinteressert på oss.

Vakkert landskap på første del av turen


Når vi kom til Thalstasjon og så opp mot de bratte fjellsidene, hadde vi 4 muligheter for å nå utsiktspunktet høyt oppe i fjellheimen:
1 – Ta Alpspitzbahn helt opp til toppen.
2 – Ta Kreuzeckbahn opp til Kreuzek og gå derfra opp til Alpspitze.
3 – Ta Kreuzeckbahn til Kreuzek, gå bort til Hochalmbahn og ta denne opp.
4 – Gå hele veien opp.

Du store verden – så vakkert!

Vi valgte den siste. Ikke for å spare penger. Heller ikke fordi vi er redd for å ta slike baner. Noe av det beste med å gå i fjellet, i tillegg til å oppleve natur og det å være i bevegelse, er å tømme hodet for tanker og bekymringer. Det var noe av grunnen til at vi bare begynte å gå. Og du verden så vakkert! Her var det blomster overalt, blåklokker og rødkløver vaiet mykt i vinden, det var mange sosiale sommerfugler som slo følge med oss et lite stykke, og jeg var lei meg fordi jeg ikke hadde med en liten alpeflora.

Flowers blomster
Yrende blomsterliv i fjellet

Vi går opp og tar banen ned …

Knærne var på parti, utsikten ble stadig mer spektakulær, og vi hadde full kontroll foreløpig. Bernt som vanlig litt ivrig hver gang vi nærmet oss en bakketopp eller sving, men vi holdt selvsagt følge. Det var lite folk å se, de aller, aller fleste tar banen opp og går kanskje ned. Vi gjorde motsatt, eller kanskje ikke helt motsatt, for tiden skulle vise at vi faktisk gikk ned igjen, også. Men foreløpig var altså dette bare en ren nytelse.

En deilig lunsj på Bayernhus

Plutselig dukket en ekte alpeidyll opp midt i skogen. Klassisk tyrolerhus og fin plass i sola utenfor. Vi var kommet til Bayernhus, og her tok vi vår første stopp. Bernt var nysgjerrig og måtte inn og se selv om kelneren kom ut, og det viste seg at dette er en hyggelig hytte på 1280 meter. Her spiste vi lunsj før vi fortsatte ufortrødent videre.

Bernt har allerede sjekket ståa inne i kafeen

Sånn passe stigning foreløpig …

Turen hadde gått helt fint hit, passe stigning hele veien. Da vi forlot kafeen, skulle dette etter hvert endre seg. Det var ikke vanskelig å gå, det var ingen steder vi måtte klatre, og ingen steder hvor jeg med min høydeskrekk ble redd. Det begynte bare å bli litt slitsomt … da vi hadde steget 1000 meter opp fra startpunktet nede i Garmisch-Partenkirchen …

Utsikten blir bare bedre og bedre …
Langt der nede ligger vakre Garmisch-Partenkirken
Bernt kjører på! Snart oppe!

Stadig brattere, og helt ufarlig

Det ble brattere og brattere, men ikke farlig bratt, liksom. Bare litt slitsomt bratt for min del. En fin blanding av bratte stier og smale grusveier. Bernt var i brukbar form denne dagen, og ble som vanlig plagsom pratsom desto høyere opp vi kom. Utsikten var virkelig formidabel, og verdt hvert eneste skritt opp til toppen. Og så er det jo sånn at du blir veldig stolt av deg selv etter slike toppturer. Underveis passerte vi mellomstasjonen Kreuzeck, men vi skulle selvsagt helt opp til Alpspitze på 2628 meters høyde!

Mellomstasjonen er for pyser. Vi kjører på 😉

High five for å ha tatt Alpspitze

Endelig kunne vi gi hverandre en high five! Vi var kommet helt opp til et sted der folk gikk rundt og solte seg og smilte og lot som ingenting. De tok banen opp, vi gikk hver jæ … meter. Ikke så rent lite stolt av det. Her oppe på toppen ligger det som seg hør og bør en super restaurant med absolutt alle rettigheter. Vi kjøpte hver vår is som forrett – før vi stakk ut igjen og testet to sinnssyke gangbroer. For første gang denne dagen slo min flotte høydeskrekk inn, mens Bernt sto på kanten og koste seg og fotograferte. Utsikten herfra var bare helt … sinnssyk!

Falskt smil. Høydeskrekken slår inn.

Og så slo høydeskrekken inn

To transparente 25 meter lange gangbroer dannet et kryss som stakk hele 13 meter utenfor fjellkanten. Herfra var det 1000 meter rett ned. Det var helt sinnssykt å gå utpå der, høydeskrekken spilte meg et puss. Men så er det jo det at jeg liker å utfordre den, så jeg kom meg ut til slutt. Heldigvis. Om jeg nøt utsikten? Tja … Ikke så veldig. Bernt derimot – han nøt visstnok panoramautsikten over Zugspitze, Alpspitze og Höllental. Og langt der nede lå byen vår, kjære Garmisch-Partenkirchen.

Er det ikke vakkert her? (Foto: Colourbox)

Brukte 8 timer på hele turen

Vi kostet på oss en times pause her oppe. Aldri har matpakkene våre smakt så godt, og hva passer vel bedre til et rundstykker med gulost og skinke enn et glass hvitvin? Sola var på lag, og etter et glass deilig hvitvin til hadde vi plutselig bestemt oss for å ned, også. Turen kan anbefales til alle som er relativt utholdende. Vi brukte 8 timer på hele turen. Fem timer opp og tre timer ned. Og vi sov godt da natten tok over for en slitsom, men fantastisk dag!

Ku i veien
Pass deg for denne. Kuer og okser eer skumle greier 😉

TIPS: Les våre andre blogginnlegg fra Garmisch-Partenkirchen

Partnachklamm i Garmisch-Partenkirchen
Garmisch-Partenkirchen – med spa, sport og kultur

Husk å følge oss på Facebook!

Nyttige websider:
www.gapa.de
https://zugspitze.de/
https://www.skiresort.info/ski-resort/garmisch-classic-garmisch-partenkirchen/test-result/lifts-cable-cars/

Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no

Legg inn en kommentar