Norge,  Oslo

Skjønnskrift – tross alt bedre enn skoletannlegen


Her er nok en historie fra Oslo på 60-tallet.

Grünerløkka skole
Grünerløkka skole – den beste skolen (Foto: Gustav P. Jensen / 1991 / Arbark)

Grønnløkka skole var den beste skolen. Så bra at jeg fortsatte å gå der selv om vi fløtta fra Løkka midt på 60-tallet. Kanskje det var de flotte lærera, jeg digga virkelig klasseforstanderen vår, frøken Manders. Forstandig dame, akkurat passe streng. At den dama fikk meg til å skrive skjønnskrift, er et salig under, for jeg var ni år, hadde allerede fått min første skrivemaskin, hamra løs med pekefingra, og var sikker på at fyllepennens og blekkhusets tid var forbi.

Consul skrivemaskin
Consul – den første skrivemaskinen min – har fortsatt hedersplassen i stua

Men frøken Manders ga seg ikke så lett. Hu fiksa biffen og fylte tavla med kritt og knusktørr lyd; vi så bare en krokete rygg og snorrette rader med den samme bokstaven overalt. En gang telte jeg 37 dønn like c’er rett etter hverandre. Det var jo selvfølgelig litt masete for den som var ordensmann og måtte tørke av tavla etter henne, men etter hvert blei vi vant til det, det var tross alt bedre enn å komme til skoletannlegen. Og – en dag skulle jeg også få bruk for all denne skjønnskrifta.

Skoletannlegen
Skoletannlegen var skumle greier … (Foto: Ukjent / 1953 / Arbark)

–Du må få deg en pennevenn, sa muttern en dag hu sto på tekjøkkenet innafor godtebutikken vår på Løkka og prøvde å lage noe som hu påsto var pannekaker. Hu var den mest tallentløse mora når det gjelder kokkelering, alle pannekakene satt dønn fast i panna. Det va’kke rart, for det kom nye folk inn i butikken hele tida, og muttern var sånn passe distré. Hu foreslo at jeg skulle ha bestemuttern som pennevenn, og jeg lurte på om det hadde klikka for henne.

Dame på kjøkkenet
Men mutteren var nok ingen kjøkkenskriver (Foto: Leif Ørnelund / 1959 / Oslo Museum)

Bestemuttern, som egentlig var halvbestemuttern, bodde på ei øy ytterst i Vesterålen, og jeg skreiv alt mulig til henne. Det kunne for eksempel være sånne her litterære perler: Jeg liker meg bra på skolen, for jeg har bare 10 minutter å gå dit. Hver gang jeg skreiv avslutta jeg brevet med: Til slutt vil jeg bare gratulere dere hjertelig begge to. Ok, jeg gikk tross alt bare i tredje klasse, og nå kunne jeg i hvert fall skryte av at jeg også hadde en ekte pennevenn.

Brevet fra Bernt
9 år og pennevenn med bestemuttern …

Tidlig på 60-tallet fant muttern på at vi skulle dra til hjemplassen hennes. Tok trikk til Østbanen, tog til Trondheim, natt-tog til Fauske, buss til Bodø, Hurtigruta til Sortland, buss til Sandset, og så skøyta til bestefattern over til Dyrøya, der det bodde cirka ti støkker, og en av dem var pennevennen min på 80 år. Hu elska å lese det jeg skreiv om gråsteinsgårda i Oslo, som jeg kalte dem, og jeg la ut om Grønnløkka så du nesten skulle tru at jeg var borgermester der.

Gråsteinsgård i Oslo
«Gråsteinsgårder» i Marselis gate i 1962 (Foto: Ukjent / Oslo Museum)

Det var august på Dyrøy, og vi skulle hjelpe til med hesjinga. Det muttern hadde glemt, var at jeg var inni helsikes allergisk mot høy, og det er dumt når’u skal hesje hele dagen. Så jeg fikk væra med bestefattern ut å fiske, og det var da han tok en alvorsprat med meg. Det var nemlig sånn at hu som var den egentlige bestemora mi døde lenge før jeg ble født, og da gifta han seg med søstera. Jeg kan ennå huske at han sa at det var tross alt det mest praktiske, og jeg skulle bare vite at hu var veldig glad i meg og bare gikk og trippa og venta på breva mine. Og at en som bare var ni år kunne skrive så flott var bare ikke til å fatte, sa han også. For en mann!

Noen år seinere, da bestefattern var død og bestemuttern kom til Oslo, rusla vi ned Thorvald Meyers gate fordi jeg skulle vise bestemuttern Deichman. Muttern var med, og skulle absolutt en tur innom stormagasinet til Petrine Nielsen. Jeg liker små sjapper best, men det var bare å bli med. Hu kjøpte en tunika i noen grelle farger, og bestemuttern kjøpte halvlange underbukser, oppkalt etter hvite soldatslaver i Egypt. De het egentlig mamelukker, men det fremmedordet var hakket for drøyt for både muttern og meg.

Petrine Nielsen
Petrine Nielsen – første stormagasin i Oslo (Foto: Atleier Rude / 1964 / Oslo Museum)

Husk å følge Reisekick på Facebook!

Tips 1: Les våre andre artikler fra Oslo på 60-tallet

To herlige spåkoner på Løkka
Fattern i pysjen midt i Markveien
Oppover Thorvald Meyer med Hamsun under armen

Tips 2: Les flere av våre artikler om nåtidens Oslo

En flott tur i Oslo: Bislett – Tåsen – Berg – Ullevål Hageby – NRK
Et godt tips for fottur i Oslo: Vinslottet – Keyserløkka – Tøyen Hageby – Ola Narr – Freia – Vulkan – St. Hanshaugen
Vinteraktivitet for alle – på Voldsløkka i Oslo
Fotosafari fra Oslo S til Aker Brygge
Pilegrimsvandring gjennom Oslos middelalder
Drømmedag på Deichman – Norges største bokhylle
Bli med på tur langs hele Akerselva!
Oslo – byen med de vakre øyene
Seven shades of green – på loffen i Oslos parker
Alnaelva – Oslos gamle, nye elveperle
På tur langs Alnaelva – fra Bryn til Kværnerbyen
Bygdøy – for hele familien!
Ja vi elsker Frognerparken!

Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@skrivestudio.no

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *