– Kom deg ut nå, sa muttern. Det var kakelinne og jeg var bare åtte år. Hu sto bak disken i godtebutikken vår på Grønnløkka, den lå rett før der Grünersgate stuper ned mot Kuba. Hu pekte på døra med den krokete pekefingeren. Det høljregna ute, og det var kulere å sitte i butikken og høre på alt det muttern fant på å si til kundene. Hu var selveste retorikeren i familien

Sjokoladedisk
Kassaapparatet til muttern gikk ofte ei kule varmt (foto: Ørnelund, Leif, 1964, Oslo Museum)

Det va’kke det gotteriet hu ikke fikk solgt når hu fortalte folk de snåleste ting. For eksempel at kakelinna kom av at folk bakte altfor mye til jul og fyrte med ved? Eller at folk på landet kalte kakelinna for lefsebløyte? Hu var selvsagt verdens beste mamma, men å bake hadde hu ikke draget på. Vi hadde sju slag med marsipan i jula, og det var kort vei hjem: Ett rom bak butikken vår, og to rom i 2. etasje.

marsipangriser
Vi hadde sju slag marsipan i jula (Foto: Ukjent, 1958, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Jeg blei jagd ut. Kubaparken neste, fytterakkern, der nede var det skummelt. Muttern påsto at Kuba var forkortelse for et vertshus som en gang lå der og het KUskeBAkken, men fattern hadde en annen kul teori: New York kriga mot Cuba i 1898, og vi bodde nå tross alt i byens mest ny-orkeste strøk. Akerselva var nede på Kuba uansett ingen spøk, og dette var attpåtil en kølsvart desemberdag.

Akerselva forbi Kuba var ingen spøk (Foto: Ukjent, 1937, Oslo Museum)

Jeg var plutselig livredd, og skalv i mørket der elva tok en sving forbi siloen. Begynte å småløpe langs elva. Oppover. Det svarte vannet fossa forbi meg, jeg visste ikke hvor jeg skulle, bare løp og løp, helt til jeg kom til ei svær, hvit bru, som begynte å svikte under beina mine. Under brua en diger, buldrende foss, det så ut som om den rant rett inn i fabrikken på nedsida. Jeg tok et par skritt til, og brua svikta enda mer. Bare den skumle brua, mørket og meg.

Åmot bru
Aamodtbrua – den skumle, gamle brua … (Foto: Christiansen, Erling, 1965, Oslo Museum)

Brua beveget seg, og jeg lista meg over, satte på turbo’n, løp alt jeg orka helt opp til HønseLovisa på Sagene, og hadde puls på minst 200 da jeg spurta opp den siste, bratte bakken. Møtte ikke en levende sjel, det var tidenes regnvær, og folk var inne og holdt på med goro og krum og sånne baketing. Noen tok kanskje julebadet på Sagene bad, det lyste gassgult i vinduene. Jeg tok Thorvald Meyers hjem, og hjemme satt søstera mi og limte flaggremser folk kunne ha på juletreet.

Hønselouisas us i Oslo
Hønse-Lovisas Hus tar imot oss både sommer og vinter

Å lime flaggremser var forresten en av flere småjobber jeg hadde. Å selge kokosboller og tulipaner på dørene til folk var en annen, å gå med avisa en tredje. Den siste var i overkant, bare være tolv år og låse seg inn i gråbeinsgårder klokka fem om mårran en novemberdag svart som satan er ingen spøk. Kanskje hang den skumle turen langs elva igjen.

Flaggremser på juletre
Noen må lime sammen flaggremsene som henger på juletrærne (foto: Ørnelund, Leif, 1945, Oslo Museum)

ReiseKicks egen e-bok om Oslo på 60-tallet – kjøp E-boken her!

En samling små tidsreiser fra en kjent og kjær tid. Jeg vokste opp midt i Oslo på 1960-tallet, og var ustanselig på farten. Minnene er fragmentariske, og tidsreisene basert på mine opplevelser.

Dette er boken for mimring!

E-boken inneholder 22 herlige historier, og koster kun kr 149,-.
Kjøp den her! Du betaler med VIPPS, og laster den ned direkte.

Seinere, da jeg gikk på gymnaset på Foss rett over brua, og løp langs elva tidlig på mårran sammen med Grete, som allerede da var best i Norge til å løpe langt, fløy tankene til første gang jeg skalv meg over den svære, hvite brua. Et skilt der sier at «100 mann kan jeg bære, men svigter under taktfast marsch.» For meg fikk brua dobbel betydning. for det første symbolet på frykt og svarte natta, for det andre og symbolet på gleden over å kunne være i full vigør. Og kanskje er det sånn med de fleste av oss. At livet er sånn både-og, mener jeg …

Åmot bru i Oslo
Prøv denne brua over Akerselva, og se hva som skjer … (Foto: Hart, Christopher Kimball, 1970, Oslo Museum)

Tips 1: Les våre andre tidsreiser fra Oslo

Oppover Thorvald Meyer med Hamsun under armen
To herlige spåkoner på Løkka
Å kaste på stikka var ingen spøk …
Skoledagen på Løkka – for lenge siden …
Valget mellom Deichman og fotball …

Tips 2: Les gjerne noen av våre artikler fra nåtidens Oslo

Korketrekkeren – Oslos mest kjente akebakke!
Alnaelva – Oslos gamle, nye elveperle
Bli med på tur langs hele Akerselva!
Seven shades of green – på loffen i Oslos parker
Oslo – byen med de vakre øyene
Fotosafari fra Oslo S til Aker Brygge
Bygdøy – for hele familien!
Brønnøya – en oase i Oslofjorden
Pilegrimsvandring gjennom Oslos middelalder
Bli med på tur langs Maridalsvannet i Maridalen
Drømmedag på Deichman – Norges største bokhylle
Storslått utsikt på stien fra Gamlebyen opp til Ekeberg!
Ja vi elsker Frognerparken!
På tur langs Alnaelva – fra Bryn til Kværnerbyen

Husk å følge ReiseKick på Facebook og Instagram!

Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om?
Kontakt oss på torill@reisekick.no

Legg inn en kommentar

Mer inspirasjon