Jeg luska duknakka ut av godtebutikken til muttern og fattern. Å bli tatt på fersken når du er 9 år og skal passe på varene æ’kke greit. Av en eller annen grunn oppfatta muttern at en Riegel og en Opal var blitt borte mens hu var på utedassen i bakgården. Ingen tvil om hvem som var den skyldige, ingen kunder hadde vært innom. Jeg nappa med meg notisbok og gråblyant før jeg gikk ut, og tok strake veien til trikken i Thorvald Meyer. I lomma lå et sølvpapir og et gullpapir uten innhold.
Namnam – Ikkeno var som Opal med gullpapir (Bilde lånt fra www.nidar.no)
Jeg skulle ut og samle bilnummer. Tok den gode, gamle trikken som var åpen i begge ender til Frognerparken. Digg å ta trikken tvers over byen uten at muttern og fattern visste om det! Utafor inngangen med det smijernet fant jeg et sted der utenlandske biler og busser alltid slapp av folk. Et par timer seinere hadde jeg flere sider fulle av bilnummer fra Ungarn og Andorra og de rareste land.
Jeg skulle ut og samle bilnummer (Foto: Dagbladet, 1956, Norsk Folkemuseum)Inngangen med smijernet (Foto: R.C.Wilse, 1942, Oslo museum)
Å samle var på en måte en slags blanding av trøst og nysgjerrighet. Jeg samla aleine, det var ingen andre å dele med, det var for min egen del, det var nok. Til og med gullstjernene i boka fra søndagsskolen samla jeg på, selv om jeg syntes kameler på ei tavle av flanell var no sprøyt. Det jeg samla på var som regel gratis, det var for eksempel ispinner av tre og plastikk, og servietter jeg raska med meg i det skjulte når vi var både her og der, særlig i jula.
Kameler på ei tavle av flanell (Foto: Leif Ornelund, 1952,Oslo museum)
Har du lyst til å spandere en kopp virtuell kaffe på oss? Her på ReiseKick kan du lese mer enn 450 reiseartikler fra inn- og utland. Vi jobber iherdig med å publisere enda flere artikler med reiseinspirasjon og gode tips.
En samling små tidsreiser fra en kjent og kjær tid. Jeg vokste opp midt i Oslo på 1960-tallet, og var ustanselig på farten. Minnene er fragmentariske, og tidsreisene basert på mine opplevelser.
Dette er boken for mimring!
E-boken inneholder 22 herlige historier, og koster kun kr 149,-. Kjøp den her! Du betaler med VIPPS, og laster den ned direkte.
Noen ganger, når jentene i klassen viste fram sine servietter med gull- og sølvkanter, hadde jeg lyst til å si at mine var enda finere, men jeg holdt kjeft, det var jo hemmelig, og skoeska med servietter og glansbilder sto godt gjemt under divanen på bakrommet til godtebutikken. I eska lå servietter fra en annen tid som fru Johansson på 88 år fra Disen hadde med seg hver gang hu kom innom for å slå av en prat med sinnssykt skravlesjuke muttern.
Dette var tida for Kuppern og skøyteløp. Fattern satt i godstolen, røyka gul mix og hørte på radio, vi hadde kabinett med lydbånd, grammofon og radio. Jeg lå på gølvet og skreiv rundetider i et program som var A5-stort, jeg hadde cirka 113 programmer med uforståelige rundetider da jeg begynte på realskolen. Da slutta jeg jo med rundetider, og lagde i stedet lister om åssen det gikk i Ti i Skuddet til han Vidar Stønn-Arnesen. Alt blei tatt vare på i esker på loftet i blokka på Lambertseter vi nå hadde flytta til, det var fortsatt en skatt ingen andre skulle vite om.
Skøytekongen Knut “Kuppern” Johannesen åpner ny bensinstasjon på Bøler. (Foto: Arbeiderbladet_Atbark,1965)
Arrester meg hvis jeg blir for nostalgisk, men det va’kke sånn at de som hadde råd til å kjøpe flest fotballkort var de beste samlera på den tida. Det meste vi samla på var gratis. Joa, skøyteprogramma kosta litt, men dem fikk jeg av fattern. Etter hvert blei forresten dueringer og klinkekuler også ofre for samlemanien min, og det var jo heller ikke gratis, rett skal være rett, som muttern alltid sa når hu tok feil.
Å leke med biler blei aldri min greie (Foto: Henrik Ørsted, 1965, Oslo Museum)
Kanskje bør jeg innrømme at jeg brukte halve studielånet til innkjøp og bytte av brukt vinyl hos Bjørn Ringstrøm i St. Olavs gate. Jeg veit ikke hvor musikkinteressen kom fra, fattern digga Jim Reeves og Køntri, og muttern digga Nora Brockstedt og Voi voi. Å samle har uansett alltid vært en del av livet, i dag samler jeg på bøker, og jeg har trua på at det kommer noe bra ut av sånne enkle greier. Til og med når du holder galskapen for deg sjøl.
Jeg bytta brukt vinyl i St. Olavsgate (Foto: Dagbladet, 1969, Norsk Folkemuseum)
Tusen takk for at du leser ReiseKick.no. Vi håper du liker tidsreisen vår, og vi setter stor pris på om du deler artikkelen.
Merk: Steder og priser kan variere. ReiseKick er ikke ansvarlig for tredjepartsinfo som vi henviser til. Finner du feil eller mangler, eller ønsker å sende inn tips? Har du en destinasjon eller reiserelatert tjeneste du ønsker at vi skal skrive om? Kontakt oss på torill@skrivestudio.no
1 Comment
Ja det er morsomt å se tilbake .Hadde mange av de samme opplevelser fra guttedagene. Veldig godt fortalt og skrevet.
Ja det er morsomt å se tilbake .Hadde mange av de samme opplevelser fra guttedagene. Veldig godt fortalt og skrevet.
Gleder meg til å dele nye opplevelser.
Sverre